Mer optimisme blant bøndene

Nå svarer 41,4 prosent av bøndene at de vil anbefale den oppvoksende generasjon å bli bonde, ifølge en undersøkelse utført av Agri analyse for Landkreditt. 38,7 prosent stiller seg ikke bak et slikt råd, mens de øvrige krysser av for vet ikke. 

– Da vi stilte samme spørsmål for tre år siden var det en klar overvekt av nei-svar, med 44,4 prosent mot 39,2 prosent ja, så utviklingen er positiv og gledelig, sier Ole Laurits Lønnum, konsernsjef i Landkreditt. 

I spørsmålsstillingen er bøndene bedt om å se bort fra eventuelle personlige ønsker om å føre en tradisjon i slekten videre. 

– Vi må gå ut fra at de rett og slett oppfatter det som mer attraktivt å jobbe i jordbruket, og det rimer godt med vårt inntrykk fra tett dialog med næringen. Det samsvarer også med det økende antall interessenter vi ser når bruk legges ut for salg, sier Lønnum. 

Økt yrkesstolthet 

En styrket stolthet og bevissthet rundt nasjonale fortrinn er i ferd med å springe frem blant bøndene, ifølge Annechen Bahr Bugge, sosiolog og forsker ved OsloMet. 

Hun leder for tiden forskningsprosjektet FoodStories, der målet er å øke forståelsen av Norges mat- og drikkearv og potensialet for verdiskaping, bærekraft og kulturell berikelse. Ut fra trendene som avtegner seg både i dette og tidligere prosjekter, er hun ikke overrasket over funnene i Landkreditts undersøkelse.  

– Matsikkerhet og selvforsyning er kvaliteter som tillegges økt vekt, både blant forbrukerne og i bøndenes opplevelse av eget samfunnsoppdrag. Samtidig ser vi en renessanse for gamle teknikker og mattradisjoner, og en spennende produktutvikling og spesialisering, sier Bahr Bugge. 

Oppsvinget for støl- og seterdrift er et eksempel på disse endringene, mener hun. 

– For første gang på 100 år øker søknadene om setertilskudd. Det kan innevarsle en styrking av spesialiserte produkter og lokalmat som nisje. Utmarksressursene våre er unike, og bør brukes i større utstrekning enn i dag.

Bør markedsføres offensivt 

Annechen Bahr Bugge mener også at eksport av kvalitetsprodukter fra Norge har et uforløst potensial. 

– Både her hjemme og på de utenlandske markedene er en stor andel av forbrukere villige til å betale for mat- og drikkevareprodukter i toppklasse, og tiden for å tenke mer offensivt rundt dette starter nå. 

Anbefalingen til den oppvoksende generasjon om å satse på jordbruket som yrkesvei kommer tydeligst til uttrykk blant bønder som selv er unge, viser tallene i den nye undersøkelsen. 

– Blant dem som er 29 år eller yngre svarer 55 prosent ja på dette, mens bare 35 prosent sier nei. Det tyder på at de tidlig i karrieren har positive, egne erfaringer, og lover godt for rekrutteringen fremover, sier Ole Laurits Lønnum i Landkreditt.