CO2-nivået i atmosfæren har nådd 430 ppm

Siden begynnelsen av mai har målingene av  CO2 på Mauna Loa, Hawaii, vist over 430 ppm.

Ppm (parts per million) er et mål for CO₂-konsentrasjonen i atmosfæren, og nivået i dag er det høyeste som er målt siden målingene startet i 1958.

På 67 år har CO_2-nivået på kloden steget med 117 ppm.

Da jorden kom ut av forrige istid for tjue tusen år siden, steg CO₂-nivået i atmosfæren fra 180 ppm til 280 ppm. Dette var i en naturlig syklus som tok ti tusen år.

Ute av naturlig skala

– Jeg er født i 1969, inn i en 324 ppm verden, og i fjor, i 2024 målte man for første gang 424 ppm på Manua Loa. 100 ppm på 55 år! Det er helt ute av naturlig skala og variabilitet. Det er et skremmende jubileum.  Hver måned justerer jeg CO₂-figuren i lysarkene mine.  Endringene og stigningen skjer raskere og raskere, sier Kikki Kleiven, direktør ved Bjerknessenteret for klimaforskning.

Vi har lenge regnet med at nivået stiger med 2 ppm i året, men de siste årene ser vi at det har steget med rundt 3 ppm i året.

Sesongvariasjon

Om noen uker vil likevel CO₂-nivået begynne å synke igjen. Ser du nøyere etter på Keeling-kurven, ser du at målingene følger et sikksakk-mønster. Dette er årets svingninger – i begynnelsen av juni vil målingene gå ned igjen, når plantelivet på den nordlige halvkulen begynner å jobbe. Plantene tar opp CO₂ gjennom fotosyntesen, og gjennom sommerhalvåret går CO₂-konsentrasjonen ned igjen.

Men fordi vi mennesker stadig slipper ut mer CO₂, flyttes hele kurven oppover. Vi har lenge regnet med at nivået stiger med 2 ppm i året, men de siste årene ser vi at det har steget med rundt 3 ppm i året.

Forskerne regner med at man må 1-3 millioner år tilbake i tid for å finne like høye nivå av karbondioksid i atmosfæren som nå. Jordkloden man hadde da, så ganske annerledes ut. Temperaturen var i snitt 2-3 grader varmere og havnivået omtrent ni meter høyere.

I likhet med flere andre klimaobservasjoner og måleserier i USA som hele verden benytter seg av, er også Keeling-måleserien i fare.

 – Dataene i Keeling-kurven har en unik vitenskapelig betydning på grunn av langsiktigheten i dataene. Målingene er støttet av flere andre målinger rundt om i verden, blant annet vår egen på Zeppelinerfjellet på Svalbard, sier Kikki Kleiven.