Ny rapport: Vanskelig å sjonglere jobb og privat på hjemmekontor

1031 personer over hele Norge er intervjuet. 

Negativt stress som er utløst av ubalanse mellom jobb og privatliv er større for de som har mulighet for å jobbe hjemmefra (43 prosent) enn de som ikke kan eller vil benytte seg av hjemmejobbing (36 prosent). Det viser de norske intervjuene.

Norske arbeidstakere, særlig i aldersgruppen 30-44 år, peker på ubalanse mellom jobben og livet hjemme (40 prosent) som en utløsende faktor for negativt stress. 

Det er analyseselskapet Verian som har gjennomført 4232 intervjuer i de nordiske landene på oppdrag fra If. Her i Norge er Verian tidligere kjent som Kantar og Norsk Gallup.

Resultatene er samlet i Nordisk Helserapport 2025 fra If.

Viktig å avklare forventninger

– Hvis du jobber mye hjemmefra, bør du ta ansvar selv for å trekke opp grensene for når du jobber og når du er tilgjengelig for de hjemme, sier psykolog Thomas Tobro Wøien i If.

– En god forventningsavklaring både med arbeidsgiveren din og de du bor sammen med vil være til hjelp. Hvis du sitter i sofaen med PC-en oppe mens de andre i familien gjør noe sammen, er det nyttig at du er tydelig på hvor lenge du må jobbe før du er tilgjengelig for dem igjen. Hvis det til stadighet er uklart, kan det skape irritasjon, sier han.

– Men for å kunne trekke opp tydelige grenser hjemme, er det også nyttig å ha gjort en god forventningsavklaring med lederen din på jobben. Å avklare forventninger om når du skal være tilgjengelig for arbeidsgiver, hva som forventes av deg og hva som er rammene for arbeidsdagen din på hjemmekontor er grunnleggende viktig. Det kan gjøre det enklere for deg å planlegge din egen dag på hjemmekontoret. Avklaringen vil også trekke opp et tydeligere skille mellom jobb og privatliv, sier psykologen i If.

Langvarig negativt stress

86 prosent av nordmenn har opplevd negativt stress. Av disse har nesten halvparten lidd under langvarig stress, viser Nordisk Helserapport 2025 fra fra If. 44 prosent sier de har opplevd negativt stress i en periode på mer enn seks måneder.

If-psykologen peker på at du kan oppleve stress hvis det er en ubalanse mellom krav du står overfor og forutsetningene dine for å kunne mestre dem. Langvarig stress oppstår hvis denne ubalansen vedvarer over lang tid, og det er først og fremst langvarig stress som kan ha negative konsekvenser for helsen.

Lag en tidsplan

– Det kan være lurt å lage en god plan for arbeidsdagen på hjemmekontoret, hvor du planlegger oppgaver du vil ha gjort innenfor rammene av arbeidsdagen. Planlegg også pauser som gir deg frisk luft og litt bevegelse. Et godt grep kan være å skru av jobbvarsler på mobilen utenfor arbeidstid, for å styrke skillet mellom arbeidstid og privatliv, sier Wøien.

Han understreker at på den ene siden har mulighet for hjemmekontor noen åpenbare fordeler. Det gir økt fleksibilitet, kortere reisetid, potensielt mindre stress i hverdagen, og kan hjelpe på tidsklemma, noe en skulle tro ville påvirke helsa positivt.

– På den andre siden virker det imidlertid som det også finnes noen potensielle ulemper ved å jobbe fra hjemmekontor. For ansatte som jobber mye hjemmefra kan det være stressende hvis man opplever uklare forventninger, krav, rammer og avgrensninger for hjemmekontor. På den måten kan det også faktisk være vanskeligere å finne en god balanse mellom jobb og privatliv for noen når man jobber mye hjemmefra, sier psykologen i If.

Føler på forventningspress

Forskere som har sett nærmere på dette, omtaler dette som et fleksibilitetsparadoks. På den ene siden forventer man at hjemmekontor vil gi fleksibilitet til å balansere arbeid, familieliv og fritid på en bedre måte, men samtidig er det flere studier som også tyder på at det i realiteten kan gi større ubalanse. For eksempel fordi mange opplever en større arbeidsmengde, og større krav til å være tilgjengelig for arbeidsgiver.

–Tydelige rammer og klare forventninger er derfor viktig, både mot arbeidsgiver og de du bor sammen med, sier Kristina Ström Olsson, nordisk helsestrateg i If.

– Langvarig stress kan være skadelig, og øker risikoen for sykmelding. Det rammer både individet og arbeidsgiveren, sier hun.

(Privat til redaksjon: Nordisk helserapport 2025 fra forsikringsselskapet If finner du her. Første del handler om stress. De to neste delene blir publisert senere.)

Slik skaper du selv gode rammer for hjemmekontor 

1. Bruk hjemmekontor fornuftig. Tenk gjennom hvilke oppgaver som er best egnet for hjemmekontor, gjerne i dialog med lederen din. Hjemmekontor kan for eksempel være godt egnet for konsentrasjonsarbeid, men mindre egnet for samarbeidsprosjekter.
2. Sitt godt og riktig. En god pult, skikkelig kontorstol, ekstern skjerm, mus og tastatur er like viktig for helsa på hjemmekontor som på jobb. Om du har mulighet til å ha en fast kontorplass hjemme, er det også enklere å skille mellom arbeid og fritid.
3. Ha klare rammer for arbeidsdagen. Hvor tilgjengelig skal du være når du er på hjemmekontor, og når er arbeidstiden din? Avklar rammer for hjemmekontoret, både med arbeidsgiver og kolleger – og de der hjemme. Å legge inn en liten gåtur før og etter jobb kan være en måte å etablere et «mentalt skille» mellom arbeidsdagen og fritiden.
4. Lag en god arbeidsplan. Lag en liste med gjøremål for hjemmekontordagene. Husk å sette av tid til pauser, og gjerne en gåtur i frisk luft. Fysisk aktivitet gir bedre kreativitet og produktivitet, og du beveger deg mindre på hjemmekontoret enn på kontoret.
5. Sjekk inn med kolleger. Legg inn digitale møter med kolleger, hvis du jobber mye hjemmefra. Da kan du diskutere og få tilbakemeldinger som du ellers får på kontoret. Uformelle møter, «digitale kaffeprater», er verdifullt for sosialt fellesskap med kolleger.

Kilde: Arbeidspsykolog Thomas Tobro Wøien, forsikringsselskapet If