Feil om daglige utkoblinger på Senja

Av administrerende direktør i Arva, Eirin Kjølstad og kommunikasjonsansvarlig, Stina Sønvisen

Brødrene Karlsen og andre sjømatbedrifter på Senja uttrykker bekymring for kraftpolitikken og ønsker å påvirke politikerne. Det er deres rett. Men det er viktig at fakta som presenteres er korrekte. I en rekke NRK-saker nylig påstås det at Brødrene Karlsen kobles ut daglig, til tross for at vi avkreftet dette overfor NRK.

Slett ikke daglig

Bedriften ble riktignok forespeilet korte daglige utkoblinger, men det har i realiteten vært vesentlig færre. Ifølge våre systemer har fabrikken vært utkoblet 14 ganger som følge av vilkårsavtalen siden oktober 2024. Vi oppga riktige tall til NRK, men i de påfølgende sakene fikk likevel fiskeribedriften gjenta overdrivelsen gang på gang, i alle kanaler. Se eksempel her: Strømmangel i nord: Fiskeribedriften må bruke aggregat for å drive ny, grønn fabrikk – NRK Troms og Finnmark

Også andre medier har plukket opp saken og gjentar fakta-feilen. For eksempel Folkebladet:  Skulle være grønne — tvinges til å svi av diesel - folkebladet.no

Jobbet med løsninger

Arva har sørget for at Brødrene Karlsen fikk strøm til sin nye fiskefabrikk, selv om det ikke var kapasitet i nettet. Dette ble mulig gjennom Smart-Senja-prosjektet hvor vi installerte batterier for å stabilisere strømforsyninga. Prosjektet har et budsjett på 100 millioner kroner, hvorav Arva har bidratt med 74 millioner kroner. Flere andre tiltak, samt avtalen om tilknytning på vilkår, har gjort det mulig å gi plass for denne fabrikken i et nett som i utgangspunktet var helt fullt. Bedriften har altså kommet langt tidligere på nett på grunn av denne ordninga.

Men for å få det til, måtte altså bedriften gå med på å bli koblet ut i korte perioder ved spesielt anstrengte driftsforhold. Vi har samarbeidet godt med teknisk avdeling hos Brødrene Karlsen gjennom hele sesongen. Etter våre anbefalinger har bedriften kjøpt eget nødstrømsaggregat som kobles inn i de få timene i uka/måneden kraftnettet ikke tåler fabrikkens forbruk. Alternativ til denne avtalen var å vente til ny nettløsning er på plass, eller drifte den nye fabrikken på aggregat kontinuerlig. Og selv om det påstås i NRK at aggregatet går kontinuerlig i dag, så er det altså ikke riktig.

At bedriften er kommet seg på nett mange år tidligere, og for en mye billigere penge, takket være Arvas løsningsorienterte innsats, kommer ikke frem. Vi blir også litt overrasket over uttalelsen om at de ikke trodde de kom til å få så mange avbrudd, når de i realiteten har hatt færre avbrudd enn avtalen forespeiler.

Aggregat nødvendig

I tillegg problematiseres miljøaspektene ved bruken av dieselaggregat. Utstrakt bruk av diesel er selvsagt uheldig, noe vi som jobber for elektrifisering forstår veldig godt. Men dette er løsninga alle som ikke tåler strømbrudd er nødt til å ty til. Ingen nettselskaper kan garantere avbruddsfri strøm. 18. mars mistet hele Tromsø strømmen fordi et ras langt til fjells hadde tatt Statnetts linje. Og vi har vel alle ferskt i minne strømkollapsen i Spania, Portugal og deler av Frankrike den 28. april.

Siden det ikke er mulig å lage et strømnett med 100 prosent oppetid, er det viktig at de som er avhengig av avbruddsfri strøm har aggregat som kan brukes i nøden. Sykehus, sykehjem og mange kommuner har egne aggregater. Samtlige settefiskanlegg har også egne reservestrømløsninger. Det er nødvendig når det står om liv og store verdier. Slik egenberedskap anbefales av Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB).

Grunnen til at Brødrene Karlsen må bruke diesel til å holde fabrikken i gang i de korte periodene med strømbrudd, er at de valgte å inngå en vilkårsavtale med oss for å komme seg på nett, i stedet for å vente på ei permanent løsning.

Må forplikte seg

Arva har investert betydelige ressurser i å planlegge og søke konsesjon for ei fremtidsrettet nettløsning for området. Vanligvis søker vi ikke konsesjon uten bestillinger, dvs. kunder som er villige til å betale sin andel av kostnadene for utbygging av nettet (anleggsbidrag). Men i dette tilfellet har vi gjort det, på grunn av de klare behovsmeldingene fra næringslivet. Konsesjonen er gitt, men ligger til klagebehandling hos Energidepartementet.

Arva har altså vært tidlig ute, og er nå klar til å realisere ei ny linje så snart industrien er moden og forplikter seg til å dekke sin del av utgiftene. Les også:  Arva venter på bestillinger fra Senja | Arva

Brødrene Karlsen omsatte for 1,5 milliarder kroner i 2023, ifølge Nettavisen. De investerte 200 millioner kroner i sitt nye og kraftkrevende fiskeanlegg i fjor, uten å budsjettere for strømmen som trengs. Mange andre bedrifter på Senja omsetter og investerer for store beløp. Men infrastruktur produksjonen deres er avhengig av, mener de koster for mye. Mange klager over høye anleggsbidrag i media, selv om sjømatbedriftene på Senja ikke har bestilt kapasitet. Det er dermed umulig å si hva prisen blir. Og nå appellerer de i stedet til politikerne om å komme opp med ei løsning.

Det koster å bygge nett

Det er svært kostbart å bygge nett. Et styrende prinsipp i dagens regelverk er at de som utløser nettinvesteringer skal betale sin andel av investeringene.

Andre fiskeribedrifter i vårt konsesjonsområde er innforstått med at anleggsbidrag i mangemillionersklassen er en del av pakken når fiskebruket skal ha kapasitet i størrelsesorden nordnorsk småby.

En bedrift som trenger 20 megawatt til sin produksjon må kanskje ut med 80 millioner kroner i anleggsbidrag. Det høres mye ut. Men milliardomsetning og investeringer i produksjonsutstyr i hundremillionersklassen setter det i perspektiv. Til sammenligning vil en privatkunde som trenger 20 kilowatt til huset sitt kunne få ei regning på 80.000 kroner for tilknytninga. Bedriften og privatkunden betaler altså like mye per kilowatt, men bedriften skal ha mye mer og derfor koster det mer. 

Regelverket er laget for å anspore kraftkrevende virksomheter om å etablere seg i områder hvor nettinvesteringene ikke blir for høye. Det er ikke alltid i sentrale strøk, så det er ikke riktig å kalle dagens kraftpolitikk for distriktsfiendtlig.

Hvem skal betale?

Hvis kraftkrevende industri slapp å betale for tilknytning til nettet, vil alle vi andre nettkunder få regninga for utbygginga i form av høyere nettleie eller over skatteseddelen.  

Er det riktig at vanlige husholdninger skal betale mer i nettleie eller skatt for at kraftkrevende industri med milliardomsetning og store overskudd skal få kostbart kraftnett gratis?

Kronikken ble først publisert i Nordlys 12. mai.