Historisk nedgang i bistand internasjonalt

Allerede før de store kuttene i USAs bistand i 2025, ser vi en tydelig trend der flere vestlige land kutter i bistandsbudsjettene. Også i Norge ser vi kutt. Norge ga i fjor 55,7 milliarder kroner i bistand. Det var 2,9 milliarder mindre enn året før, en nedgang på fem prosent.​ Nedgangen ses særlig innen nødhjelp og matsikkerhet.

Les hele rapporten

Norge opprettholder likevel et høyt nivå på bistanden sammenlignet med de andre medlemslandene i OECDs utviklingskomite (DAC), og var den største giveren målt i andel av bruttonasjonalinntekt (BNI) – med 1,02 prosent.

– I en urolig tid med stor økonomisk ustabilitet og flere humanitære kriser enn på lenge, er det svært urovekkende at vi nå ser en internasjonal trend der en rekke vestlige land kutter i bistandsbudsjettene sine. Vi må ta utgangspunkt i behov, og da burde den internasjonale bistanden øke, og ikke reduseres, sier Norad-direktør Bård Vegar Solhjell.

– Norge er på mange måter «last country standing». Nå er det helt avgjørende for verden at Norge tar lederskap internasjonalt og ikke bare opprettholder et høyt nivå på bistanden, men øker internasjonale investeringer for bærekraftig utvikling, sier  Solhjell.  

Totalt var det en nedgang på 7,1 prosent i internasjonal bistand i 2024. Tyskland, USA, Storbritannia og Japan var de landene som gjorde de største kuttene målt i dollar. Samlet står disse landene for over 60 prosent av bistanden fra DAC-landene.

Flere store giverland har annonsert store bistandskutt også i 2025. USAs omfattende kutt får mest oppmerksomhet, men betydelige reduksjoner er også ventet fra store europeiske giverland som Tyskland og Frankrike. Ifølge framskrivninger Norad har gjort i forbindelse med publiseringen av den offisielle bistandsstatistikken, forventes nivået på internasjonal bistand å synke med mellom 12 og 25 prosent i 2025. 

 – Når mange land vender oppmerksomheten og budsjettmidlene hjemover, er det viktigere enn noensinne at Norge fortsetter å være en forutsigbar donor og et partnerland andre har tillit til.  Norge har enormt mye å tjene på å beholde denne posisjonen. Det er til det beste både for verden og for vår egen trygghet, sier Solhjell. 

Europa får mest

For første gang er Europa største mottakerregion av norsk bistand, og fikk i fjor 10,1 milliarder i øremerket bistand fra Norge.  Afrika fikk til sammenligning 8,4 milliarder kroner i øremerket bistand fra Norge i fjor. Økningen i bistand til Europa skyldes først og fremst økt bistand til Ukraina.

Ukraina var det klart største mottakerlandet av norsk bistand i 2024 med 9,3 milliarder kroner i øremerket bistand, etterfulgt av Palestina, Indonesia og Brasil. Resultatbaserte utbetalinger for reduserte klimautslipp og redusert avskoging er årsaken til at Indonesia og Brasil kommer så høyt på lista over mottakerland.

Kraftig nedgang i bistand til de fattigste landene

Statistikken for 2024 viser en betydelig nedgang i bistand fra Norge til de fattigste landene, med en reduksjon på 2,3 milliarder kroner sammenlignet med året før.​ I kroner er dette det samme nivået som i 2020, men som andel av den landfordelte bistanden er det imidlertid en betydelig reduksjon, fra 56 prosent i 2020 til 31 prosent i 2024.​

Mens bistanden til de fattigste landene var på omtrent samme nivå i 2020 og 2024, har bistand til mellominntektsland økt med over 10 milliarder kroner siden 2020. Justert for inflasjon mottok de minst utviklede land det nest laveste beløpet på 10 år i 2024.

– Selv om Norge hadde et høyt nivå på bistanden i fjor, gjenspeiles altså ikke dette i støtten til de fattigste landene. Vi må sørge for at vi bruker bistanden enda mer effektivt, og at bistandsprosenten brukes der behovene er størst, sier Solhjell.  

– Det er behov for at både Norge og andre land investerer mye mer i globale fellesgoder som klima og pandemiberedskap, og sikrer at de offentlige bistandsbudsjettene går til fattigdomsbekjempelse, sier Solhjell.

Følg lanseringen fra kl 09.00: Tal som tel: Kva skjer når rike land kuttar i bistand? | Norad.no

Nøkkeltall for norsk bistand i 2024

• Norge ga 55,7 milliarder kroner i  bistand i 2024. Norsk bistand ble redusert med 2,9 milliarder kroner i løpende priser for 2023, en nedgang på 5 prosent (4 prosent i faste priser). Likevel var bistandsnivået det nest høyeste historisk. Både i løpende og faste priser. Internasjonal bistand fra OECD-DAC-land falt med 7 prosent, i faste priser.
• 1,02 prosent av brutto nasjonalprodukt (BNI). Norge var det største giverlandet som andel av BNI, og var blant fire land som nådde FN-målet om minst 0,7 ODA/BNI-prosentandel. Målt i beløp (USD) var Norge niende største giverland, og USA var det største giverlandet som sto for 30 prosent av samlet bistand fra OECD-DAC-land
• Europa største mottakerregion. Bistand til Ukraina gjorde Europa til største mottakerregion i 2024, med 10,1 milliarder kroner i bistand. Europe passerte dermed Afrika, som mottok 8,4 milliarder, som var lavere enn i 2023, men høyere enn tidligere år.
• Ukraina var desidert største mottakerland og mottok 9,3 milliarder kroner, etterfulgt av Palestina, Indonesia og Brasil.
• 10,2 milliarder gikk til nødhjelp. Nødhjelp utgjorde 10,2 milliarder, tilsvarende 18 prosent av den totale bistanden. Det var en reduksjon i beløp og prosentandel, hovedsakelig fordi ettårig støtte i 2023 til land rammet Ukraina-krigens ringvirkninger falt bort (Sørpakka). Nivået var likevel betydelig høyere enn i årene før 2023.
• Mindre til de fattigste landene. Bistand til de fattigste landene (minst utviklede landene og andre lavinntektsland) falt med 2,3 milliarder kroner. Samtidig sank prosentandelen av landspesifisert bistand til disse landene fra 40 til 31 prosent. Det skyldes hovedsakelig at Sørpakka falt bort og økt bistand til andre land.
• De ti største mottakerlandene av norsk bistand i 2024 var 1. Ukraina, 2. Palestina, 3. Indonesia, 4. Brasil, 5. Etiopia, 6. Sør-Sudan, 7. Afghanistan 8. Tanzania, 9. Sudan, 10. Mosambik