Klarspråkprisen til Skatteetaten

Digitaliseringsminister Karianne Tung delte tirsdag ut klarspråkprisen for 2024 til Skatteetaten. Klarspråkprisen går til virksomheter i offentlig sektor som gjør en ekstraordinær innsats for å sikre klart språk i tjenesten.

Det er tredje gangen på litt over 10 år at Skatteetaten vinner pris for klart språk.

– Vi må forstå folk og folk må forstå oss. Det er en leveregel i Skatteetaten. Klarspråk er derfor en forutsetning for at Skatteetaten skal kunne gi folk og næringsliv gode tjenester og god veiledning. Litt enkelt sagt: Det handler ikke bare om å skrive korrekt, klart og forståelig, men om å lage tjenester folk klarer å bruke. Klarspråk er idealet vi hele tiden strekker oss etter. Vi er takknemlig for prisen, den anerkjenner vårt arbeid og den inspirerer oss til å bli enda bedre i vår dialog med brukerne i alle kanaler, sier kommunikasjonsdirektør Astrid Bugge Mjærum.

Grunnsteinen til velferdsstaten

«Årets vinner har over mange år arbeidet systematisk og kontinuerlig med å gjøre klarspråk til en del av all virksomhet gjennom å lære opp nyansatte og involvere brukerne i testing av mange slag. Klarspråkarbeidet har vært metodisk, målrettet og forankret i ledelsen, som har tatt et synlig og tydelig ansvar», sier juryen om årets vinner.

Videre bemerker juryen:

«Vinneren er et statsorgan vi alle har hatt med å gjøre, på godt og vondt. Arbeidet til etaten er ganske teknisk, men det bærer klarspråkarbeidet lite preg av. Selv om vi kanskje ikke orker å tenke så mye på hva dette statsorganet driver med i de daglige, så legger det til rette for alt annet staten gjør.  Virksomheten til denne etaten er selve grunnsteinen til velferdsstaten og krever involvering av alle innbyggere.»

 Kommunikasjonsdirektør Astrid Bugge Mjærum er stolt av å motta klarspråkprisen, men mener samtidig at det er mye som er ugjort:

– Vi trenger en slik oppmuntring for vårt videre arbeid – for vi synes vi burde få til mer! Det er nemlig ikke alt som er så klart og forståelig som det bør være. Det er mange små steg for å få alle i Skatteetaten til å kommunisere klarere og lage tjenester folk klarer å bruke. Men det er helt greit at det er små steg, så lenge det er steg i riktig retning. Det er derfor det er spesielt hyggelig å få klarspråkprisen med begrunnelsen om at vi får den fordi vi over mange år har jobbet systematisk og kontinuerlig med å gjøre klarspråk til en del av alt vi gjør, sier Mjærum.

Skaper tillit

Juryen trekker frem Skatteetatens eget strategiske mål om at den «skal møte næringsliv og innbyggere på en slik måte at det blir enklere å gjøre det rette og vanskeligere å gjøre feil». 

«Da må folk forstå både hva de skal gjøre, og hvorfor de skal gjøre det – og statsorganet må forstå folk. Slik bygger etaten tillit som er nødvendig i samfunnet vårt. Deres klarspråkarbeid er med andre ord en viktig del av grunnlaget for både demokratiet og velferdsstaten», påpeker juryen.

Skatteetaten har sørget for at arbeidet med klart språk er med fra start i større prosjekter. I tillegg er også ny teknologi tatt i bruk: 

I 2024 lanserte Skatteetaten en nynorsk oversettelsesrobot på nettstedet vårt. Denne gjør oversettelser til nynorsk basert på en språkmodell Skatteetaten selv forvalter og kontinuerlig forbedrer. Dette er et arbeid Språkrådet også har vært involvert i. Alle oversettelser kvalitetssikres av Skatteeetatens egen nynorsk språkgruppe, og forbedringer brukes for å gjøre grunnlaget i nynorskroboten bedre.

En jury oppnevnt av Digitaliseringsdirektoratet, Språkrådet og Kommunesektorens organisasjon KS avgjør hvert år hvem som vinner prisene.

Skatteetaten har vunnet klarspråkpriser også tidligere:

• 2016: Klarspråksprisen. Prisen fikk Skattedirektoratet for det systematiske utviklingsarbeidet med å presentere komplisert stoff på en enkel måte.
• 2014: Temaprisen: Språk i tekst om rettigheter og plikter. Prisen fikk Skattedirektoratet for arbeidet med skattetrekksmeldingen og innføringen av elektronisk skattekort.

Her kan du lese mer om klarspråkprisene