Hva har helse og moderne arkitektur til felles?

Idealene fra tidlig helsearkitektur rundt 1900 og modernistisk boligarkitektur er like aktuelle i dag, med store vinduer, åpne løsninger og lett tilgang til balkonger og hage. Men tenker vi på at slike bomiljøer også kan være helsebringende? 

– Vi gleder oss til å presentere Villa Stenersen som del av en kunstnerisk helhet, med Espen Gleditsch’ fotografier, rammet inn av arkitektur i verdensklasse, interiør og natur. Alt på ett sted, sier Ingrid Røynesdal, direktør i Nasjonalmuseet.

– Nasjonalmuseet er et tverrfaglig museum for kunst, arkitektur og design. Det er derfor naturlig for oss å nærme oss arkitekturen på forskjellige måter, som i denne utstillingen der samtidskunsten retter blikket mot arkitekturen og arkitekturhistorien.

Helsearkitektur som forløper til moderne arkitektur

Utstillingen er laget for Villa Stenersen og inneholder 20 nye fotografier.

Gleditsch har undersøkt arkitekturen i ulike sanatorier omkring i Europa og Norge, og ser på sanatoriearkitektur som en forløper til den moderne arkitekturen. Gjennom fotografiene utforsker han rommet, og omgivelsene sanatoriearkitekturen befinner seg i.

Bakgrunnen for utstillingen er abstrakte ideer og historiske påvirkninger, og dette viser seg som konkrete opplevelser av lys, fuktighet, himmel, sol, vind og natur i bildene hans.

Bilder som puster

Lys og luft kjennetegner fotografiene som er tatt i tuberkulosesanatorier og miljøet rundt og i Villa Stenersen. Gleditsch ser på hva omgivelsene gjør med oss.

–  For meg springer utstillingen ut fra noe håpefullt, om helsearkitekturen som svar på et problem. Her forsøkte man å strekke seg etter luften og lyset, helt konkret. Bildene er ment å puste – puste liv i tematikken, sier Espen Gleditsch.

Lys og luft i fredelige omgivelser

Sanatoriearkitekturen ble utviklet som et ledd i behandlingen av tuberkulose, som var en utbredt sykdom på 1800-tallet. Fram til oppdagelsen av antibiotika på 1940-tallet var lys og luft, hvile og ro i landlige omgivelser regnet som veien til helbred. Lyse flater, keramiske fliser og stålrør som var lette å rengjøre skulle få bukt med bakteriene.

Med store vinduer, åpne planløsninger, og den nære kontakten med naturen utenfor ligner sanatoriearkitekturen den modernistiske arkitekturen. I 1934, få år før han tegnet Villa Stenersen, ble Arne Korsmo rammet av alvorlig tuberkulose.

Billedkunstner  Espen Gleditsch (f. 1983) bruker ofte fotografi som et utgangspunkt for å undersøke hvordan historien fortelles, endrer seg og fortolkes. Han har markert seg med en rekke utstillinger og prosjekter der han utforsker fotografiets rolle i formidlingen av kunst- og arkitekturhistorien. 

Møt Espen Gleditsch i utstillingen
Det blir mulig å høre Espen Gleditsch fortelle om utstillingen i kunstnersamtaler og kunstneromvisninger. 

Fakta om utstillingen
Espen Gleditsch. Sanatorium Stenersen 
Villa Stenersen, Tuengen allé 10C, Oslo
10. mai-31. august 2025
Åpen: Torsdag kl. 14-19, lørdag og søndag kl. 11-17

Kuratert av Nasjonalmuseet:
Joakim Skajaa, kurator utstilling
Gudrun Eidsvik, kurator formidling 

• Villa Stenersen blir for første gang del av en kunstnerisk helhet der kunst møter arkitektur, interiør og natur.
• Fotografier fra Paimio Sanatorium av arkitekt Alvar Aalto (Finland), Sanatorium Zonnestraal av arkitektene Jan Duiker, Bernard Bijvoet og Jan Gerko Wiebenga (Nederland), sanatoriene Queen Alexandra Sanatorium og Schatzalp Sanatorium (Sveits), Luster sanatorium (Norge) og Villa Stenersen.

Villa Stenersen er et hovedverk i norsk funksjonalisme, tegnet av Arne Korsmo (f. 1900- d.1968). Han tegnet Villa Stenersen til Annie og Rolf E. Stenersen, som flyttet inn i 1938. Huset ble nøye prosjektert for at det skulle bli plass til finansmannen og kunstsamleren Stenersens store kunstsamling, som fortsatt regnes som en av landets viktigste. Bygningen og eiendommen er fredet.