Fritt Ords Pris 2025 til tre satiretegnere

Satiretegningen har avkledd makten og spilt en sentral rolle gjennom hele det moderne demokratiets historie. Mellom kunst og journalistikk bidrar avistegningen til å opplyse, underholde og påvirke offentligheten.

Fritt Ords Pris går til tre eminente avistegnere som sammen representerer mangfoldet og kvaliteten i norsk satiretegning: May Linn Clement, Marvin Halleraker og Morten Mørland.

– I år er det 20 år siden karikaturstriden brøt ut, der tegninger av profeten Muhammed førte til vold og drap flere steder i verden, og det er 10 år siden terrorangrepet på Charlie Hebdo-redaksjonen. I dagens urolige nyhetsbilde er tegningen et uttrykk som treffer autokraters svake sider, med den konsekvens at tegninger blir sensurert og tegnere forfulgt, sier Fritt Ords styreleder Grete Brochmann.

Satiretegning bidrar til å forme et lands kollektive identitet, men representerer også et skjevt blikk på fellesskapets verdier. Satiren utfordrer autoriteter og bidrar til debatt og kritikk av personer og fenomener i samtiden. Den satiriske formen avdekker maktmisbruk, dobbeltmoral og hykleri på en skarp og ofte humoristisk måte. Det er snakk om en mer umiddelbar tilnærming som taler til følelsene – en sjanger som har utviklet seg i samspill med det saklige, rasjonelle og tekstlige.

Satiretegningen er under press fra flere hold. I en moderne mediehverdag trues sjangeren av dårlig økonomi og ofres for lett når avisenes budsjetter må slankes. Samtidig finnes det mange eksempler på at kontroversielle og kvasse tegninger skaper så sterke reaksjoner at redaktører og aviseiere refuserer tegninger og sier opp tegnere. Frykten for å fornærme eller krenke autoriteter, minoriteter eller avisens lesere blir ikke mindre i en tid med krig og uro. I en global verden formidles bilder og tegninger over landegrenser i løpet av sekunder, og kan ha eksplosive og voldelige virkninger i en annen kontekst.

– Satire provoserer og kan skape debatt, men også refleksjon og ettertanke. Sjangeren viser ytringsfrihetens utfordringer i konsentrert form. Det gjør den spesielt verdifull og verneverdig i en tid med politisk usikkerhet og uro, sier styreleder Grete Brochmann.

Om prisvinnerne

May Linn Clement (39) tegner for Dag og Tid, der hun kombinerer myke akvareller med skarpe streker. Hun portretterer norske og internasjonale toppolitikere, men hun kan også skrive og tegne åpent og søkende om grunnleggende aspekter ved det å være menneske i en (litt for) moderne verden.

Marvin Halleraker (62) er en etablert tegner i norsk offentlighet. Han har bidratt med satiretegning i flere aviser, og tegnet fast for Bergens Tidende før han begynte i Aftenposten. Han kombinerer et vestlandsk tvisyn med sans for insisterende detaljer og suveren strek.

Morten Mørland (46) bedriver politisk satire i klassisk form og illustrerer utviklingen i britisk og internasjonal politikk og samfunn med et totalt usentimentalt blikk. Han har blant annet tegnet for VG, og med 23 års arbeid for britiske The Times og Sunday Times er han et eksempel på en norsk tegner som når ut internasjonalt.

Om prisen

Fritt Ords Pris er Stiftelsen Fritt Ords høyeste utmerkelse. Prisvinnerne i 2025 mottar et pengebeløp på tilsammen kr 600 000 og får en statuett signert Nils Aas.  

Prisen deles ut i Oslo tirsdag 20. mai 2025. Presse er invitert til å delta. 

Her er bakgrunn om de tre ulike prisene Fritt Ord tildeler. 

Spørsmål om begrunnelsen og prisen kan stilles til styreleder Grete Brochmann. Se kontaktinfo under.