Hva kan smågrisene fortelle om villsvinene?

Villsvin har vandret fra Sverige og etablert seg i Østfold og Innlandet. Arten kan smittes av afrikansk svinepest, en alvorlig virussykdom som også rammer tamgris. Sykdommen er aldri påvist i Norge, men smitte på tamgris vil true produksjonen av svinekjøtt og få store økonomiske konsekvenser.

For å være forberedt på eventuelle utbrudd av svinepesten, er det viktig å forstå hvordan villsvinene lever og sprer seg i landet. Derfor er villsvin blitt merket med GPS siden 2023. I år har forskerne funnet ungekull fra de merkede dyrene. Det gir en ekstra dimensjon i innsamlingen av data om arten, som har sin nordligste utbredelse her i landet.

Finner mønstre for fødsler og kullstørrelse

– Vi får kunnskap om mønstre for hvordan arten reproduserer seg, som fødselstidspunkt og kullstørrelse koblet til alder på sugga. Informasjon om overlevelse og reproduksjon hos villsvin i Norge kan brukes til å estimere størrelsen på bestanden, og hvordan den utvikler seg, sier forsker og prosjektleder Inger Maren Rivrud i Norsk institutt for naturforskning (NINA).

Så langt har forskerne merket 18 villsvin med GPS-sender for å følge med på aktiviteten deres. Ut fra hvordan de merkede dyrene beveger seg, kan forskerne fastslå når det er sannsynlig at villsvinene får unger. Når villsvinene har stått på samme plass i noen dager, går forskerne inn i området for å dokumentere og telle ungene. Slik får de informasjon om kullstørrelse og fødselstidspunkt.

Ser, men rører ikke

– Vi nærmer oss forsiktig og er der i ett til to minutter, bare for å konstatere om sugga har fått kull og telle hvor mange unger vi ser. Ungene blir ikke håndtert. Sugga trekker seg unna og returnerer til ungene når vi er vekk, forteller Rivrud.

Ofte kommer sugga tilbake til åteplassene som overvåkes med viltkamera. Da er det mulig å sikre seg gode bilder av ungene, blant annet for å se hvor mange som har overlevd.

Fant ettåring med to unger

Under gode forhold kan villsvin bli fruktbare tidlig og få unger allerede som ettåringer. Kullstørrelsen øker med alderen. I påska fant forskerne ei ett år gammel sugge med to unger, og ei to år gammel sugge med seks unger.

Villsvinhunner regnes som fullvoksne når de er tre-fire år gamle, og da er det vanlig at de har kull på seks til tolv unger. De kan få unger hele året, men de fleste føder i mars-april. Villsvin bygger reder av plantemateriale som isolerer godt, slik at ungene kan overleve også under kaldere forhold.  

Kartlegger arealbruk og spredningsmønstre

Målet med merkeprosjektet er å opparbeide et solid datagrunnlag om villsvin i Norge. Forskerne kartlegger arealbruk og spredningsmønstre i ulike sesonger og landskap. Det gjelder blant annet villsvins bruk av innmark og nærhet til svineproduksjon. De samler også data om overlevelse og reproduksjon.

Hensikten for forvaltningen er å styrke overvåkingen, øke beredskapen mot sykdommen afrikansk svinepest og sikre at forvaltningen av arten i Norge er basert på kunnskap om arten.

Prosjektet blir gjennomført i Østfold, Akershus og Innlandet fylker, men foreløpig er det kun aktive båser for fangst og merking i Østfold. I de øvrige fylkene overvåker forskerne åteplasser med kamera.

Merkeprosjektet er delvis finansiert av Landbruks- og matdepartementet, Landbruksdirektoratet, Miljødirektoratet og Østfold og Akershus fylkeskommuner, og delvis av Norges Forskningsråd via prosjektet MEATPOWER.