Unio

- Krever reallønnsvekst og lokale forhandlinger

24.4.2025 10:06:32 CEST | Unio | Pressemelding

Del

- Unio krever en solid reallønnsvekst for statsansatte med universitets- og høyskoleutdanning, som dokumentert har hatt den dårligste lønnsutviklingen i staten.

Steinar A. Sæther  leder Unios forhandlingsutvalg i staten. Her er hele utvalget før oppstart av årets lønnsforhandlinger. Foto: Forskerforbundet/Lars Kolltveit
Steinar A. Sæther leder Unios forhandlingsutvalg i staten. Her er hele utvalget før oppstart av årets lønnsforhandlinger. Foto: Forskerforbundet/Lars Kolltveit

Det sier leder av Unio stat, Steinar A. Sæther, ved åpningen av årets lønnsforhandlinger i staten i dag.
Sæther forhandler på vegne av 36 382 Unio-medlemmer i statlig sektor, de fleste ansatt i politiet, forskning og høyere utdanning.

I fjor streiket Unio for at høyere utdanning skulle lønne seg, også i staten. Det kravet er sentralt også i årets forhandlinger.

- Vi vet at mange statsansatte fristes av høyere lønn andre steder i arbeidslivet. Et eksempel er politietterforskere, som kan få mye høyere lønn som etterforskere innen for eksempel forsikring. Et annet er lærerutdanningene, som sliter med å rekruttere undervisere med førstekompetanse. Det er denne utfordringen lønnsoppgjøret i staten må bidra til å løse, mener Sæther.

Statsansattundersøkelsen dokumenterer at lønn er det flest statsansatte trekker frem som viktig for at deres virksomhet skal være en attraktiv arbeidsplass. Samtidig viser en fersk SSB-rapport at de med høyest utdanning i staten, har hatt lavest lønnsvekst.

- Det er etter hvert et betydelig lønnsgap mellom høyt utdannede i staten og i det private. At disse lønnsforskjellene reduseres, er viktig for kvaliteten på offentlige tjenester i framtiden, sier Sæther.

Han er opptatt av at lokale forhandlinger er godt egnet til å ta tak i urimelige lønnsforskjeller.

- Vår tariffavtale med staten bygger på kollektive forhandlinger ved den enkelte virksomhet. Det er et godt utgangspunkt for å ta tak i lokale utfordringer og behov, og løfte ansatte eller grupper av ansatte som trenger det. Erfaringene har vist at Unios tillitsvalgte får til nettopp dette, og vi forventer at rammen også i år settes av til lokale forhandlinger, avslutter Sæther.

Fristen for forhandlingene med staten er ved midnatt natt til 1. mai. Dersom partene ikke blir enige, går oppgjøret til mekling.

Følg lønnsoppgjøret på unio.no

Kontakter

Om oss

Unio er med over 400.000 medlemmer i 14 forbund Norges største hovedorganisasjon for arbeidstakere med høyere utdanning.

Vi er partipolitisk uavhengig. Unio vil være hovedorganisasjonen som best ivaretar universitets- og høgskoleutdannedes interesser. 

Vi arbeider for høyere verdsetting og anerkjennelse av kunnskap, forskning, kompetanse og ansvar.

En del av økningen i antall medlemmer kan være et resultat av at arbeidslivet, og særlig offentlig sektor, har hatt et økende behov for ansatte med høyere utdanning, og at organisasjonsgraden i offentlig sektor er høy.

Samtidig kan medlemsøkningen tyde på at flere ser verdien av en hovedorganisasjon som kjemper for høyere anerkjennelse og større verdsetting av høyere utdanning. 

Behovet for ansatte med høyere utdanning er stort. De bidrar til å sikre kvalitet i offentlige tjenester, forskning i verdensklasse og trygghet og tillit i samfunnet.

Steffen Handal er Unios leder.

Vi har 14 forbund med medlemmer som er på jobb for Norge hver dag.

https://www.unio.no/forbund/ 

Følg pressemeldinger fra Unio

Registrer deg med din e-postadresse under for å få de nyeste sakene fra Unio på e-post fortløpende. Du kan melde deg av når som helst.

Siste pressemeldinger fra Unio

Eierne tar en større del av verdiskapningen i industrien10.2.2026 12:23:59 CET | Pressemelding

- Situasjonen i norsk næringsliv er god. Men norske industriarbeidere har ikke hentet ut den lønnsveksten de burde. Ansattes andel av verdiskapingen har de siste fem årene vært betydelig lavere enn tidligere. Den var i gjennomsnitt 75 prosent de siste fem årene. Arbeidstakernes andel av verdiskapingen bør opp mot 80 prosent igjen, sier Unio-leder Steffen Handal. Hvis ansatte i industrien hadde fått 80 prosent av verdiskapingen ifjor, ville de fått 15 milliarder kroner mer i lønn.

– Kommunekommisjonens kutt setter velferden og de svakeste i fare9.1.2026 09:40:20 CET | Pressemelding

Unio reagerer kraftig på forslagene fra flertallet i Kommunekommisjonen om å fjerne kompetansekrav i helse- og omsorgstjenestene, fjerne lærertetthetsnormen, og å innlemme øremerkede tilskudd i rammetilskuddet. Dersom disse anbefalingene gjennomføres, vil det føre til økte forskjeller, dårligere tjenester, økt privatisering med et todelt helsevesen og svekket trygghet for innbyggerne. Fremfor å svekke kompetansekravene bør man heller se på om dagens kommunestruktur er bærekraftig og finne løsninger på de grunnleggende problemene til kommunene, nemlig svak kommuneøkonomi og mangel på kompetanse og arbeidskraft, mener Unio.

Stortinget må ta ansvar for at kommuneøkonomien styrkes kraftig i 202615.10.2025 11:13:38 CEST | Pressemelding

Regjeringen har i dag lagt fram statsbudsjettet for 2026, samtidig som en lang rekke kommuner varsler at de står i en svært krevende økonomisk situasjon. Unio mener det er helt avgjørende at regjeringen tar grep for å sikre innbyggerne gode velferdstjenester i hele landet. I budsjettforslaget legger regjeringen opp til å øke kommunenes såkalte frie inntekter med 4,2 mrd. Av dette er 2,9 mrd. kompensasjon for økte utgifter i kommunesektoren som skyldes at demografien endres. Den reelle inntektsveksten regjeringen legger opp til i kommunesektoren er dermed på 1,3 mrd.

I vårt presserom finner du alle våre siste pressemeldinger, kontaktpersoner, bilder, dokumenter og annen relevant informasjon om oss.

Besøk vårt presserom
World GlobeA line styled icon from Orion Icon Library.HiddenA line styled icon from Orion Icon Library.Eye