Å utvandre til USA ga kvinner fra Norge mer frihet

Skrevet av: Susanne Dietrichson/Kildens nyhetsmagasin

I år er det 200 år siden den første organiserte utvandringen fra Norge til Amerika fant sted. Blant de rundt 750 tusen nordmennene som utvandret mellom 1860 og 1915, var det gjennomgående flest menn. Men også kvinner reiste, både alene og sammen med familien, og særlig til store byer som New York, Boston og Chicago. 

Også i nyere tid har kvinner fra Norge reist til Amerika for å søke lykken. Siv Ringdal har intervjuet rundt tjue kvinner fra Agder som utvandret etter andre verdenskrig.

– Kvinner har tradisjonelt fått mindre plass i migrasjonsforskningen, og særlig de ugifte kvinnene, forteller hun.

Ringdal er etnolog og forsker ved Norsk Folkemuseum og har interessert seg for transatlantiske forbindelser og utvandring siden hun tok hovedfag i etnologi på 1990-tallet. 

– Kvinnene jeg intervjuet reiste til New York. Her vakte menns yrker, som å bygge broer og skyskrapere, stor interesse. Kvinners yrker, innen service og barnepass, har gått mer under radaren, sier hun. 

– Men det kan også handle om at det er flest menn blant migrasjonsforskerne. Med unntak av Ingrid Semmingsen, som var Norges første kvinnelige professor i historie og en nestor på feltet.

Måtte overtales til intervju

Kvinnene Ringdal intervjuet var født mellom 1924 og 1940. De fleste kom fra vanlige kår på gårdsbruk, noen var fra middelklassen og et par stykker kom fra by eller tettsted.

– Jeg var særlig interessert i hvordan de håndterte den nye hverdagen sin i USA gjennom kroppslige uttrykk som klær og oppførsel, utdyper hun.

Kvinnene tilhørte den siste generasjonen som dro fra Agder til Amerika som unge voksne etter andre verdenskrig. Noen av dem hadde reiste hjem igjen til Norge og noen bodde fortsatt i USA.

– De hadde stor glede av å bli intervjuet. Selv om de måtte overtales, forteller Ringdal.

– Mange av dem var veldig beskjedne på egne vegne. De følte de ikke hadde noe å fortelle, at det de hadde opplevd verken var viktig eller ekstraordinært. Men jeg var nettopp ute etter de vanlige, hverdagslige erfaringene, sier hun.

Ville bestemme over sitt eget liv

– Hva motiverte dem til å reise?

– De fleste dro fordi de ikke hadde mulighet til å få jobb eller ta utdannelse i nærheten av hjemstedet. Men de var også drevet av eventyrlyst, etter å tjene egne penger og generelt bestemme mer over seg selv og sitt eget liv.

– I Norge var det dessuten lite vareutvalg i butikkene og begrensede jobbmuligheter i årene etter andre verdenskrig. 

Selv om reisen med båt var lang, det tok åtte–ni dager med Den norske Amerikalinjen, var det å reise til New York det mest nærliggende for mange, forklarer Ringdal.

– En av kvinnene fortalte at hun kunne tenke seg å flytte til kjæresten i Oslo. Men moren hadde slektninger i Brooklyn og syntes derfor det var tryggere at hun reiste dit.

Ble mer frigjorte 

Unge, ugifte kvinner som dro fra Agder til New York etter andre verdenskrig fikk større frihet og mer selvstendighet.

– Samfunnet de reiste fra var langt mer konservativt. Vekkelseskristendommen dominerte på Sørlandet, i det såkalte bibelbeltet, sier Ringdal. 

– Mange av kvinnene fortalte at de ble regulert gjennom hva som var synd: Å pynte seg, gå med bukser, danse, sminke seg og spille kort. 

Forbudene var, ifølge Ringdal, en norm i samfunnet. Og ikke bare blant kristne. 

Noen av kvinnene fikk likevel støtte av foreldrene til å gå på dans. 

– Men de fortalte hvordan de kjente naboens blikk i ryggen når de syklet av gårde på lørdagskvelden, sier hun.

– Det var mange konservative kristne i Brooklyn også. Men der opplevde de likevel å kunne velge mer selv: De kunne gå ut om kvelden, de kledde seg som de ville og følte seg generelt friere.

Les hele saken i Kildens nyhetsmagasin.