Fenalår er en unik delikatesse med store smaksforskjeller
Fenalår er mer enn et tradisjonsrikt produkt – det er en smakfull del av Norges kulturarv. Sensoriske analyser utført av Nofimas profesjonelle smaksdommere avslører store variasjoner i smak og tekstur mellom fenalår fra ulike produsenter.

Denne innsikten gir både produsenter og forbrukere verdifull kunnskap om hvordan fenalår kan brukes og nytes.
Smaksdommerne kartlegger fenalårets mangfold
Nofimas ti profesjonelle sensoriske dommere har analysert åtte fenalår fra forskjellige produsenter over hele landet. Alle er store eller ganske store produsenter.
– Vi fant overraskende store forskjeller mellom lårene, både i smak og tekstur. Fenalår har generelt mye smak, men noen har en mildere smak av umami, urter og syrlighet. Andre har en mer moden, salt og søt smak. Denne variasjonen gjør det mulig å finne et fenalår som passer perfekt til ulike anledninger, sier Mats Carlehög, prosjektleder for sensorikk i Nofima.
Mats Carlehög understreker at dommernes vurderinger er objektive og fokuserer på å identifisere smaksegenskaper fremfor preferanser. – Dette gir produsentene et solid grunnlag for å videreutvikle produktene sine, samtidig som det hjelper forbrukerne med å velge riktig fenalår til sitt behov, legger han til.
Tradisjon møter innovasjon
Fenalåret har lange tradisjoner som strekker seg tilbake til vikingtiden, da speking var en nødvendig konserveringsmetode.
– Tradisjonelt ble fenalår laget av lam eller sau, ofte med en fyldig smak i tillegg til et ganske høyt saltinnhold. Mange av lårene ble røkt som ekstra konservering, og særlig lårene fra Vestlandet og Trøndelag hadde tydelig røyksmak, forklarer Tom Johannessen, Nofimas pølsemakermester.
Han legger til at utvalget av fenalår har økt det siste tiåret, og det er mange lokalmatprodusenter, fordelt over hele Norge, som har startet å produsere fenalår. – Det har bidratt til et langt større mangfold. I dag finnes fenalår av blant annet kje, boergeit og andre sauraser som gammel norsk spelsau eller Valais blacknose sheep. Smaksmessig går utviklingen i retning av mindre salt og mer urter. Dessuten har modningstiden mye å si for smaken, forteller Tom Johannessen.
Fenalår: Perfekt til påske
Påsken er en tid for tradisjoner, og fenalår passer perfekt inn i høytiden. Fenalåret kan være midtpunktet på bordet både til påskelunsjen eller når du vil servere noe litt utenom det vanlige.
Mats Carlehög deler gjerne noen tips:
Fenalår er utrolig allsidig, og kan kombineres på atskillige måter.
– Frukt som norske epler med god syre og sødme bryter fint med den salte og fyldige smaken fra fenalåret. Den samme effekten har jo rømmegrøt og rømmebasert potetsalat. Fenalår med midlere smak og et innslag av urter fungerer godt til norsk sider og øl.
- Spekematfat: Gjør fenalåret til blikkfanget blant spekematen, og server sammen med rømme, flatbrød og syrlige epler. Den salte smaken balanseres perfekt med syrligheten og sødmen fra frukten.
- Lefseruller: Kombiner fenalår med kremost eller rømme og friske urter i lefseruller. Prøv gjerne med revet pepperrot, enten pepperroten alene eller sammen vispet inn i kremfløte.
- Til rømmegrøt: Fenalår fungerer utmerket som tilbehør til tradisjonsrik rømmegrøt, der den salte smaken harmonerer med grøtens fyldighet.
- Som snacks: Server tynne skiver av mildere fenalår alene som en delikat velkomstrett sammen med norsk sider eller øl.
Fenalår-guide: Gjør perfekte valg
Denne tabellen hjelper deg å velge det ideelle fenalåret utfra hvordan du ønsker å servere det. Hvert produkt er vurdert av Nofimas profesjonelle smaksdommere for å identifisere smaksprofil.
Produkt |
Smaksprofil |
Anbefalt bruksområde |
Bjerke |
Salt, sau og syrlig |
Lefserull, spekematfat og rømmegrøt |
Gilde 200 gram |
Salt, sau og syrlig |
Lefserull, spekematfat og rømmegrøt |
Spekeloftet |
Salt, sau og syrlig |
Lefserull, spekematfat og rømmegrøt |
Coop 60 gram |
Bitter, fetsmak, sau |
Rømmegrøt, lefserull og spekematfat |
Vossakjøtt |
Bitter, fetsmak, sau |
Rømmegrøt, lefserull og spekematfat |
Gilde Birkebeiner |
Salt, moden, søt og sau |
Spekematfat, rømmegrøt, lefserull og som smaksforsterker |
Stranda |
Salt, moden, søt og sau |
Spekematfat, rømmegrøt, lefserull og som smaksforsterker |
Tind |
Urter, umami |
Snacks, spekematfat og rømmegrøt |
Serveringstips: Til påskefeiringen kan du lage et fenalår-smaksbrett med 2-3 forskjellige varianter for å la gjestene oppleve mangfoldet i denne norske delikatessen.
Nøkkelord
Kontakter
Mats CarlehøgSensoriker/prosjektlederNofima
Tel:412 24 957mats.carlehog@nofima.noTom JohannessenPølsemakermesterNofima
Tel:901 58 783tom.chr.johannessen@nofima.noWenche Aale HægermarkKommunikasjonsleder Mat
Tel:+47 93 20 34 00wenche.aale.hagermark@nofima.noBilder


Nofima er et ledende næringsrettet forskningsinstitutt som driver forskning og utvikling for akvakulturnæringen, fiskerinæringen og matindustrien.
Vi leverer internasjonalt anerkjent forskning og løsninger som gir næringslivet konkurransefortrinn langs hele verdikjeden.
Nofima AS har hovedkontor i Tromsø, og forskningsvirksomhet i Bergen, Stavanger, Sunndalsøra, Tromsø og på Ås.
Instituttet ble etablert 1. januar 2008 og har om lag 390 ansatte.
Følg pressemeldinger fra Nofima
Registrer deg med din e-postadresse under for å få de nyeste sakene fra Nofima på e-post fortløpende. Du kan melde deg av når som helst.
Siste pressemeldinger fra Nofima
Sensorer kan «se» hvor søte tomatene er9.4.2025 07:00:00 CEST | Pressemelding
Det er en klar forventning om at dyprøde kirsebærtomater smaker søtt og frisk, men slik er det ikke alltid. Det gir misfornøyde kunder, som kanskje velger en annen tomattype nesten gang.
Bakterier i fiskens nese kan gi viktige svar om artenes overlevelse i havet4.4.2025 08:00:00 CEST | Pressemelding
I en banebrytende studie har forskere avdekket hvordan klimaendringer kan påvirke bakteriesamfunnene i fiskens nese. Dette kan ha stor betydning for fiskens overlevelsesevne i et varmere hav.
Fish nose bacteria may hold clues to marine species survival4.4.2025 07:30:00 CEST | Press release
In a groundbreaking study, scientists have revealed how climate change might influence the bacterial communities living in fish noses - a previously unexplored frontier that could have implications for fish survival in warming oceans.
Fem sekunder unna å uskadeliggjøre drapsmaneten4.4.2025 07:00:00 CEST | Pressemelding
Perlesnormaneten dreper millioner av norske oppdrettsfisk og kan enkelte år drive oppdrettsnæringen til fortvilelse. Løsningen kan være bare fem sekunder unna.
Salmon maturation can be limited with light and diet26.3.2025 05:00:00 CET | Press release
Can light and diet be used to control salmon maturation? This is what Vetle Skjold investigated in his doctoral work at Nofima. His research can contribute to better animal welfare in salmon farming and solve one of the industry's problems.
I vårt presserom finner du alle våre siste pressemeldinger, kontaktpersoner, bilder, dokumenter og annen relevant informasjon om oss.
Besøk vårt presserom