Statens husleieavtaler: Mange gjør feil og regelverket er uklart

Riksrevisjonen har undersøkt 174 statlige leieforhold. Husleieavtalene har en samlet verdi på 45,2 milliarder kroner. Undersøkelsen viser at

• flere statlige virksomheter har inngått avtaler om leie av lokaler som ikke er i tråd med regelverket
• de ansvarlige departementene har ikke hatt tilstrekkelig styring og kontroll.

- Dette er kritikkverdig. NSM-saken er i en særstilling, men undersøkelsen viser at mange statlige virksomheter gjør feil når de inngår husleieavtaler. Over tid har det utviklet seg en gråsone. Regelverket er utydelig og oppfølgingen fra departementene for dårlig, sier riksrevisor Karl Eirik Schjøtt-Pedersen.

Kritikken retter seg mot alle departementene, unntatt Forsvarsdepartementet. Vi har ikke sett på Forsvarets lokaler som forvaltes av Forsvarsbygg.

Les undersøkelsen 

Riksrevisjonens vurdering av de konkrete leieforholdene ligger i et vedlegg til rapporten.

Ni prosent ligner på lån

Statlige virksomheter kan leie lokaler og nødvendig kontorutstyr til vanlig drift, men det er forbudt i Grunnloven å ta opp lån uten særskilt samtykke fra Stortinget.

Ni prosent av leieforholdene (16 av 174) vi har undersøkt, inneholder husleieavtaler med flere elementer som ligner på lån. Avtalene sier ikke eksplisitt at staten har tatt opp lån, men inneholder betingelser om nedbetaling, betaling av avdrag eller begreper som byggelån og annuitet. Dette er vanlige begreper i låneavtaler.

– Det er grunn til å spørre om disse husleieavtalene egentlig er lån og dermed brudd på Grunnloven, men det er vanskelig for Riksrevisjonen å konkludere på grunn av ordlyden i avtalene og fordi regelverket er utydelig. Derfor begrenser vi oss til å si at avtalene ligner på lån. Dette illustrerer at regelverket må bli tydeligere, sier Schjøtt-Pedersen.

Dyr investeringsleie er utbredt

I utleiemarkedet er det vanlig å finansiere tillegg og tilpasninger av lokaler ved å øke husleien, såkalt investeringsleie. 23 prosent av leieforholdene (40 av 174) vi har undersøkt, inneholder dette.

Med slike avtaler spres kostnaden over tid, for eksempel mot at leietager betaler renter. Rentene gjør at investeringen totalt sett blir dyrere. Renter er en sentral del av lån, men regelverket har ingen begrensninger mot at staten finansierer lokalene sine gjennom investeringsleie.

- Dagens regelverk tillater investeringsleie, men over tid er det kostbart, til dels unødvendig kostbart for fellesskapet. Det er uheldig at Finansdepartementet ikke har regulert dette tydeligere. Departementet bør klargjøre hva som kan dekkes over husleien og ikke, sier Schjøtt-Pedersen.

Prinsipielt lik NSM-saken

Riksrevisjonen har kun funnet en annen sak som NSM-saken; Medietilsynets tilleggsavtale med Lykkeberg Næringseiendom AS om lån til møbler. Saken er allerede kjent i offentligheten.

Avtalen er på 1,25 millioner kroner og er beløpsmessig liten sammenlignet med NSM-saken, men prinsipielt er det samme type sak. Medietilsynet har tatt opp et lån og det har de ikke lov til.

- Det er kritikkverdig at Medietilsynet har inngått en låneavtale i strid med kravene i Grunnloven, sier Schjøtt-Pedersen.

Saken er nå ordnet opp i og lånet innfridd.

Departementene må sikre at reglene følges

Det er departementenes ansvar å sikre at statlige virksomheter følger regelverket når de inngår husleieavtaler, men oppfølgingen er for dårlig.

Ett eksempel er kravet om at virksomhetene skal benytte Statsbygg som rådgiver når de inngår husleieavtaler over 30 millioner kroner. Det sparer fellesskapet for store kostnader. Virksomheter som får bistand fra Statsbygg, har i snitt redusert sine årlige leiekostnader med 38 prosent. Likevel brukes Statsbygg i begrenset grad og departementenes oppfølging varierer.

- Det er kritikkverdig at departementene ikke følger opp statens husleieavtaler bedre. Stortinget stiller høye krav til at offentlige ressurser brukes effektivt, og husleie er en av de største postene i statlige virksomheters driftsbudsjetter. Jo større kostnadene er, jo viktigere er det at departementene har tilstrekkelig styring og kontroll, sier Schjøtt-Pedersen.