15 prosent mindre oksygen i vestlandsfjorder på 30 år

– Når oksygeninnholdet i en så stor fjord som Sognefjorden er blitt redusert med nesten 15 prosent på bare 30 år, blinker det en varsellampe, sier Hilde Singsaas, direktør for Miljødirektoratet.

Har undersøkt de store fjordene

En ny rapport som Norsk institutt for vannforskning (Niva) har laget på oppdrag fra Miljødirektoratet, viser en nedgang i oksygen på omtrent 15 prosent i bunnvannet i tre større fjorder på Vestlandet. Endringen har skjedd på bare 30 år. Dette gjelder Storfjorden ved Ålesund, Sognefjorden og Byfjorden ved Bergen.

Niva har brukt Sognefjorden som modell for å estimere årsakene til nedgangen i oksygen i de store fjordene på Vestlandet. Varmere klima står ifølge rapporten for en tredel av oksygentapet, mens tilførsler av næringssalter og partikler fra fiskeoppdrett, jordbruk, avløp og industri står for to tredeler.

– Varmere klima reduserer i stadig større grad oksygennivåene i store fjorder med lav vannutskiftning på Vestlandet. Det gjør at fjordene har mindre evne til å tåle andre store påvirkningsfaktorer på oksygenet, som utslipp av nitrogen og fosfor fra oppdrettsnæring, jordbruk, avløp og industri, sier miljødirektør Hilde Singsaas.

Ekstra sårbare fjorder

Sognefjorden og mange andre fjorder på Vestlandet er grunne ved innløpet, og dype innenfor. Dette gjør at det kommer inn mindre friskt og oksygenrikt vann fra havet utenfor, enn i fjorder uten slike grunne terskler. Derfor er mange vestlandsfjorder ekstra sårbare både for økte temperaturer og tilførsel av næringssalter.

– Nivas nye rapport om oksygentrender i norske farvann og annen kunnskap om fjordene våre er bekymringsfull, og dette betyr at vi er nødt til å følge denne utviklingen tett framover, sier Hilde Singsaas.  

 Kan utfordre dyrelivet på sikt

I Sognefjorden har reduksjonen i oksygen i bunnvannet gjort at miljøtilstanden har gått fra å være "svært god" til å nærme seg kategorien under, som er "god". Tilførselen av næringssalter til fjordene har økt kraftig de siste 30 årene.  Ifølge den nye rapporten har tilførselen av nitrogen til Sognefjorden økt med 50 prosent, og av fosfor med hele 240 prosent.

– Det er per i dag ikke kritisk fare for at fisk og annet liv i fjordene dør som følge av at det har blitt mindre oksygen i vannet, men hvis utviklingen fortsetter vil dyrelivet få større og større utfordringer, sier Hilde Singsaas.

De vedlagte figurene viser tilførsel av næringssaltene fosfor og nitrogen til kysten av Sogn og Fjordane i perioden 1990 til 2021. Fiskeoppdrett (akvakultur) er klart største kilde for tilførsel av både fosfor og nitrogen. Det samme bildet gjelder resten av Vestlandet. Kilde: TEOTIL: