Regjeringens klimamål mangler forpliktelse på hjemmebane

Av: Truls Gulowsen, leder Naturvernforbundet

Regjeringen har nå annonsert et nytt klimamål: Norge skal kutte sine klimagassutslipp med 70 til 75 prosent innen 2035 sett i forhold til 1990-nivå. På papiret kan det høres ambisiøst ut, men når vi ser nærmere på hva regjeringen faktisk legger opp til, blir bildet langt mer uklart. Regjeringen har droppet et forpliktende, nasjonalt delmål for hvor mye utslipp som faktisk skal kuttes i Norge. Dette er et alvorlig feilgrep. For at vi skal lykkes med omstillingen til et lavutslippssamfunn, må vi sørge for at kuttene skjer i Norge og begrense muligheten til å kjøpe utslippskutt i andre land, gjennom kvoter. 

Regjeringen ignorerer ekspertene

Både Miljødirektoratet og Klimautvalget 2050 har vært tydelige: Et nasjonalt delmål er nødvendig for å sikre at Norge faktisk gjennomfører utslippskutt innenfor egne grenser. Likevel velger regjeringen å se bort fra disse rådene. Det sender et tvilsomt signal om Norges vilje til å ta ansvar for egne utslipp.  Miljødirektoratet har anbefalt en utslippsreduksjon på 80 prosent innen 2035, med et tydelig delmål om 60 prosent kutt innenfor Norges grenser. De mener dette er gjennomførbart.

Hva må til for et troverdig klimamål?

Andreas Bjelland Eriksen sier at mesteparten av utslippene tas på hjemmebane og i samarbeid med EU. Det er bra at Norge skal fortsette sin klimaavtale med EU, men samtidig ser det ut til at klimaministeren med dette holder døra åpen for kjøp av kvoter også utenfor EU sine grenser.  Norge har allerede inngått flere kvoteavtaler med utviklingsland. Slike kvoter gir en usikker klimaeffekt og bør ikke brukes for å pynte på Norges klimaregnskap. Det bør komme som tillegg, ikke være en snarvei for å slippe unna reelle utslippskutt her hjemme Norge har allerede inngått flere kvoteavtaler med utviklingsland, som regjeringen selv har sagt ikke skal brukes. Men uten en klar begrensning i klimaloven, forblir dette usikkert. 

Opptak i skog må holdes separat  

Skog- og arealbrukssektoren må ha sitt eget separate mål, slik Miljødirektoratet anbefaler. Grunnen er at det vil gjøre målene for andre sektorer mer tydelige og enklere å følge opp. Utslipp fra skog og arealbruk varierer mye fra år til år, og dette kan skape usikkerhet om hvor mye andre sektorer faktisk må kutte dersom alt inngår i samme mål. Klima- og miljøministeren har ennå ikke sagt noe om hvordan regjeringen forholder seg til dette.  Det er avgjørende å ha tydelige mål for bevaring, restaurering og styrking av naturlige karbonlagre som myr og skog. Vi må stoppe unødvendig nedbygging og omdisponering av karbonrike arealer, og det krever et eget, forpliktende mål. Her må regjeringen lytte til de faglige anbefalingene. 

Hvor blir det av Norges ansvar?  

I en tid hvor vi stadig ser mer ekstreme værhendelser, er det helt nødvendig at Norge tar sitt ansvar på alvor. Vi er en rik nasjon med alle muligheter til å gjennomføre reelle utslippskutt. Men uten et konkret mål for kutt innenfor egne grenser og et separat mål som tar vare på viktige karbonlagre og biologisk mangfold, risikerer vi at omstillingen skyves ut i tid – og i verste fall får kritiske konsekvenser for samfunnet. Dette må Stortinget rette opp når sakene om klimapolitikken skal behandles denne våren. Klimaomstillingen kan ikke utsettes. Norge trenger forpliktelser som faktisk kutter utslipp her hjemme – ikke bare på papiret.