Minstestraffen bør fjernes

Er nytt lovforslag om den såkalte samtykkeparagrafen er rett rundt hjørnet. I den forbindelse er det også ventet at det vil komme endringer i minstestraffen i sedelighetssakene som i dag er på tre år.

Minstestraffen har gitt oss en konsentrasjon i straffeutmålingen, der de grovere sakene kanskje ikke straffes strengt nok, mens de mindre grove kanskje straffes for hardt. Ved å fjerne minstestraffen, mener vi det kan bli lettere for domstolene å avsi en rettferdig dom i de mindre alvorlige sakene. Samtidig er det da viktig at de grovere sakene fortsatt dømmes strengt.

I mars måned kom en fersk kvalitetsundersøkelsen for voldtektssaker fra Riksadvokatembetet. Den viser at det har blitt færre tiltaler og samtidig flere frifinnelser. I fjor ble det bare avsagt 87 fellende dommer for voldtekt. Det er under halvparten av antall domfellelser for få år tilbake. I mer enn hver tredje sak var domstolene, i motsetning til påtalemyndigheten, ikke overbevist om straffskyld.

Dette gir grunnlag for bekymring for hvordan det arbeides med feltet.  Om det skyldes kvalitet eller kapasitet vet vi ikke. Trolig er det en kombinasjon.

I debatten rundt straffeutmålingene i voldtektssaker, har enkelte ment at tiltalte, som egentlig skulle vært dømt, muligens blir frifunnet, fordi domstolene opplever minstestraffen for streng. Vi stoler på at domstolene følger norsk lov og dømmer der etter, og vi mener kvalitetsundersøkelsen til riksadvokaten viser at domstolene tar beviskravet og bevisvurderingen på stort alvor.

Om minstestraffen blir fjernet vil det gi domstolene bedre mulighet til å fastsette mer passende straffer basert på alvorligheten av forholdene i den enkelte sak. En samtykkelov og samtidig en fjerning av minstestraffen, er uansett på sin plass og vil bidra til klarere rammer - både for straffeprosessens aktører og for samfunnet for øvrig.