Antall bjørner i Norge fortsetter å øke
I fjor ble det påvist 191 brunbjørner i Norge. Dette er det høyeste antallet påvist siden den landsdekkende DNA-overvåkingen startet i 2009. Estimatet på antall binner med årsunger øker også, men bestanden er under den nasjonale bestandsmålsettingen på 13 årlige bjørnekull.

I fjor ble det for 16. året på rad gjennomført en nasjonal innsamling av prøvemateriale (hår, skit og vev) fra brunbjørn (Ursus arctos) i Norge for DNA-analyser.
Rovdata har gått gjennom analyseresultatene og presenterer i dag en oversikt over antall påviste individer, kjønnsfordeling, og estimerte ungekull på nasjonalt og regionalt nivå i 2024.
I underkant av 200 bjørner
Totalt er det analysert 1420 prøver fra 2024 med antatt opphav fra brunbjørn, noe som er rundt 200 færre enn i 2023. Av disse var det 678 prøver som resulterte i en fungerende DNA-profil som kunne brukes til å bestemme kjønn og individ.
– Bestandsovervåkingen har påvist til sammen 191 ulike brunbjørner på DNA som har vært innom Norge i 2024, hvorav 85 er hunnbjørner og 106 er hannbjørner. Det er en økning på 13 individer fra i fjor, og det høyeste antallet individer som er påvist siden den DNA-baserte overvåkingen ble landsdekkende i 2009, sier Jonas Kindberg, leder i Rovdata.
Koblet til naboland i øst
Som tidligere år er de aller fleste bjørnene påvist i og rundt kjente og avgrensede bjørneområder i Norge, som er øst i Hedmark, nordøst i Trøndelag, indre Troms, Anárjohka-Karasjok og Sør-Varanger.
– De fleste bjørnene er påvist i rovviltregion 5 Hedmark, region 6 Trøndelag og region 8 Troms og Finnmark, og henger sammen med større bestander i våre naboland i øst. Mange av de påviste individene bruker områder på tvers av landegrensen og tilbringer bare deler av året i Norge, forklarer Kindberg.
Flere hunnbjørner
85 av bjørnene som ble påvist i fjor var hunnbjørner, og det er en økning på seks hunnbjørner fra i 2023. Dette er det høyeste antall hunnbjørner som er påvist på DNA siden 2009.
Utviklingen i bestanden av brunbjørn i Norge er avhengig av antall hunnbjørner og hvor disse er etablert. Unge hunnbjørner etablerer seg som regel like ved sin mor, ofte med delvis over-lappende leveområder.
– Utviklingen i antall hunnbjørner følger i hovedtrekk utviklingen i antall påviste individer de siste fem årene. Det har vært en økning i Hedmark og Trøndelag, sammenlignet med fjoråret, sier Kindberg.
Under nasjonalt bestandsmål
Stortinget har vedtatt et nasjonalt bestandsmål på 13 årlige bjørnekull i Norge. Antall årlige ungekull estimeres med en modell som tar utgangspunkt i antall påviste hunnbjørner og den geografiske fordelingen av disse.
– For 2024 er det estimert at det ble født 11,4 ungekull (95 % usikkerhetsintervall: 5,9 – 17,4) i Norge. Dette er det høyeste antallet estimerte årlige ungekull av brunbjørn siden den DNA-baserte overvåkingen ble landsdekkende i 2009, sier Kindberg.
Hedmark over målet
Det nasjonale bestandsmålet er fordelt på fire rovviltregioner. Mens det i Nordland ikke var estimert noen ungekull i 2024, var det en økning i beregnende kull i de tre øvrige regionene fra 2023 til 2024.
– Hedmark er i 2024 over det regionale målet, mens både Trøndelag og Troms og Finnmark er under målet, avslutter Kindberg.
Les hele bjørnerapporten her:
Brøseth, H., Kopatz, A. & Kleven, O. 2025. DNA-basert overvåking av brunbjørn i Norge i 2024. NINA Rapport 2594. Norsk institutt for naturforskning.
Du finner resultater fra alle analyserte bjørneprøver i Rovbase (lenke).
Fakta om overvåkingen av brunbjørn i Norge:
- Rovdata har ansvaret for overvåkingen av brunbjørn i Norge og for at oversikten over hvor mange individer det er i landet er best mulig.
- Overvåkingen blir utført gjennom Det nasjonale overvåkingsprogrammet for rovvilt, på oppdrag fra Miljødirektoratet.
- I 2024 ble det for 16. året på rad gjennomført en innsamling av DNA fra brunbjørn over hele landet.
- Formålet med den DNA-baserte overvåkingen er å registrere hvor mange brunbjørn det er i landet, fordelingen av hunner og hanner, samt å beregne hvor mange kull med bjørneunger som blir født hvert år.
- Innsamlingen av ekskrementer, hår og saliv/spytt i felt blir utført av Statens naturoppsyn (SNO), elgjegere, beitebrukere og andre brukere av utmark. Det blir også tatt vevsprøver fra alle døde bjørner i løpet av året.
- Prøvene blir analysert av Senter for biodiversitetsgenetikk (NINAGEN) hos NINA, og resultatene blir rapportert og formidlet av Rovdata rundt 1. april hvert år.
- Hårprøver fra forskningsprosjekter med hårfeller og hårfangst analyseres hos NIBIO Svanhovd.
Kontaktpersoner i Rovdata:
- Jonas Kindberg, leder, tlf. 404 51 540, E-post: jonas.kindberg@rovdata.no
- Henrik Brøseth, fagansvarlig, tlf. 934 66 773, E-post: henrik.broseth@nina.no
Nøkkelord
Kontakter
Jonas KindbergLederRovdata
Tel:+47 404 51 540jonas.kindberg@rovdata.noBilder



Følg pressemeldinger fra Norsk institutt for naturforskning - NINA
Registrer deg med din e-postadresse under for å få de nyeste sakene fra Norsk institutt for naturforskning - NINA på e-post fortløpende. Du kan melde deg av når som helst.
Siste pressemeldinger fra Norsk institutt for naturforskning - NINA
Så mange rovdyrkull ble født i fjor19.5.2025 09:24:06 CEST | Pressemelding
Rovdata har oppsummert status for de store rovdyrene i Norge i sitt årlige brev til Miljødirektoratet.
Hva kan smågrisene fortelle om villsvinene?25.4.2025 09:59:58 CEST | Pressemelding
En rask titt på et ungekull bidrar til å gi forskerne viktige data for å beregne hvordan bestanden av villsvin utvikler seg i Norge.
Traner skaper trøbbel for bøndene25.4.2025 06:37:00 CEST | Pressemelding
En flokk på hundrevis av traner kan raskt tømme en kornåker, hvis de får beite fritt. En ny studie gir viktig innsikt i tranenes arealbruk, økonomiske konsekvenser for jordbruket og effekten av bortjaging som forvaltningstiltak.
Fjellrev beskyttes mot dødelige sykdommer22.4.2025 10:47:27 CEST | Pressemelding
Vaksine skal beskytte fjellrevene i avlsstasjonen på Sæterfjellet mot fire sykdommer som kan føre til alvorlig sykdom og død for den sterkt truete arten.
Villaksens gener bør fryses for framtida14.4.2025 07:40:00 CEST | Pressemelding
Genbanker blir viktigere enn noen gang for å bevare mangfoldet i villaksens gener. Å fryse ned melke er den mest effektive metoden, slår ekspertgruppe fast.
I vårt presserom finner du alle våre siste pressemeldinger, kontaktpersoner, bilder, dokumenter og annen relevant informasjon om oss.
Besøk vårt presserom