Mars var mer enn to grader varmere enn normalt
Årets mars ble den 5. varmeste og 6. våteste vi har registrert. I Innlandet var det ekstremt vått, mens i sørøst har det vært tørt. I Nord-Norge har vi registrert det våteste halvåret noensinne.

Mars var «Svært varm» og til dels «Ekstremt varm» i Sør-Norge og sørlige del av Nordland. I Finnmark var måneden hovedsakelig «Normal – mild», mens den i resten av Nord-Norge for det meste var «Varm».
Landstemperaturen endte på 2,6 grader over normalen, og måneden ble den 5. varmeste som er registrert i en måleserie som går tilbake til 1901. I
Våteste halvåret registrert i Nord-Norge og ny rekord i Tromsø
I Tromsø kom det mye nedbør i mars, nok til å sette ny rekord. Det kom hele 208,6 mm nedbør på Vervarslinga i Tromsø. Tidligere marsrekord var 199,7 mm fra 1943.
– Troms fikk besøk av mange lavtrykk i løpet av mars. Dette ga en våt måned med både snø og regn, sier klimaforsker Jostein Mamen ved Meteorologisk institutt.
I tillegg til en ny rekord for Tromsø i mars har vi aldri før registrert mer nedbør i Nord-Norge over en periode på seks måneder.
– Fra perioden oktober 2024 til og med mars 2025 har det kommet mer nedbør enn noen gang målt i Nord-Norge, sier Jostein Mamen, klimaforsker ved Meteorologisk institutt.
I Tromsø har det aldri kommet så mye nedbør på seks måneder uansett hvilken periode man sammenligner med.
– Det har kommet 1189,3 mm de siste seks måneder, det er rekord for enhver seks måneders periode, ikke bare oktober til mars, sier Mamen.
Denne summen er dessuten høyere enn den normale årsnedbøren i Tromsø, som er 1091 mm. Dette står i sterk kontrast til snødekke i Sør-Norge, som er rekordlavt. Les mer om det lenger ned i saken.
To fylkesrekorder og over 20 stasjonsrekorder i mars
Temperaturen i mars varierte fra rundt 5 grader varmere enn normalt på noen stasjoner i Innlandet, til nær normal temperatur på enkelte stasjoner i Nordland. I denne saken betyr normalt gjennomsnittsværet i perioden 1991-2020.
– Svært milde luftmasser ga mange nye varmerekorder 22. og 23. mars, to av disse er fylkesrekorder, sier klimaforsker Jostein Mamen.
De nye fylkesrekordene er:
- Sørkjosen lufthavn målte 14,4 grader den 23. mars. Stasjonen hadde selv den gamle rekorden med 13,0 grader fra 16.03.2015.
- Nuvsvåg (Loppa) registrerte 13,1 grader den 23.mars. Den gamle rekorden var 13,0 grader fra Banak 16.03.2015.
Det ble satt over 20 rekorder for maksimumstemperatur og 10 rekorder for høyeste månedstemperatur. Se full oversikt over rekordene i rapporten.
De varmeste stasjonene var
- Ålesund IV (Ålesund, Møre og Romsdal) 6,1 grader (2,3 grader over normalen)
- Bergen - Florida (Bergen, Vestland) 6,0 grader (2,3 grader over normalen)
- Ytterøyane Fyr (Kinn, Vestland) 6,0 grader (2,1 grader over normalen)
- Svinøy Fyr (Herøy, Møre og Romsdal) 5,9 grader (1,8 grader over normalen)
De kaldeste stasjonene var
- Cuovddatmohkki (Karasjok, Finnmark) -8,0 grader (1,1 grader over normalen)
- Sihccajavri (Kautokeino, Finnmark) -7,8 grader (1,6 grader over normalen)
- Sjufjellet (Balsfjord, Troms) -7,7 grader (1,6 grader over normalen)
- Kautokeino (Kautokeino, Finnmark -7,7 grader (1,5 grader over normalen)
- Kautokeino (Kautokeino, Finnmark -7,7 grader (1,5 grader over normalen)
Vått i deler av Innlandet og tørt på Østlandet
For landet sett under ett kom det 40 prosent mer nedbør enn normalt. Relativt mest nedbør fikk Innlandet og indre strøk av Vestlandet.
– Der registrerte noen stasjoner tre ganger mer nedbør enn normalt. Mange av disse værstasjonene er som regel ganske tørre på denne årstiden, sier Mamen.
I Oslo og Akershus kom det lite nedbør.
– Enkelte stasjoner fikk under fem prosent av normalen, sier Mamen.
Det ble satt over 20 rekorder for høy månedsnedbør. Se rekordene i rapporten.
De våteste stasjonene var
- Hovlandsdal (Fjaler, Vestland) 664,3 mm (129 prosent mer nedbør enn normalt)
- Øvstedal (Voss, Vestland) 641,8 mm (120 prosent mer nedbør enn normalt)
- Eimhjellen (Gloppen, Vestland) 590,6 mm (124 prosent mer nedbør enn normalt)
De tørreste stasjonene var
- Stensbymoen (Ullensaker, Akershus) 1,4 mm (ingen normal ennå)
- Oslo - Løren (Oslo, Oslo) 1,6 mm (95 prosent mindre nedbør enn normalt)
- Aurevann (Bærum, Akershus) 1,8 mm (97 prosent mindre nedbør enn normalt)
Rekordlite snø i Sør-Norge
I Sør-Norge var mars en mild måned med lite nedbør. Sammen med kraftige mildværsperioder i januar og februar har det ført til rekordlite snø for årstiden. Snødybdemålinger gjort på våre målestasjoner viser at flere stasjoner har satt ny rekord for lite snø i mars.
– Flere av stasjonene i høyereliggende dalfører og i fjellet i Sør-Norge har usedvanlig lite snø for årstiden og forholdene ligner det man normalt har i slutten av april eller godt ut i mai, sier Ketil Isaksen, klimaforsker ved Meteorologisk institutt.
– Årets vinter har vært spesiell ved at vi i perioder har hatt dager med stor snøsmelting i fjellet, selv under de normalt kaldeste delene av vinteren i januar og februar.
Selv om årets situasjon er spesiell, representerer den noe som blir mer og mer tydelig.
– Snøsesongen, som er perioden der bakken er dekket med snø, har blitt kortere i hele landet. Typisk er den blitt én måned kortere eller mer i løpet av de siste 100 årene.
Hovedårsaken til dette er at vintertemperaturen har økt.
– Økte temperaturer fører til at mer av nedbøren i vinterhalvåret faller som regn i stedet for snø, og snøen legger seg senere på høsten og smelter tidligere på våren.
Størst er endringene der vintertemperaturen ligger nær null grader. Det gjelder store deler av kyst- og lavereliggende områder av Norge der en stor del av befolkningen bor.
– Lenger inn i landet og opp i høyden er reduksjonen mindre, men fortsatt tydelig de fleste steder, sier Isaksen.
Vedlagt ser du hvor stor andel av Sør-Norge som er dekket av snø og at denne har vært rekordlav i siste halvdel av mars 2025. Grafen viser 2025 (svart linje) sammenlignet med de de siste 10 år (2016-2024) og er basert på daglige snødekkekart fra optiske satellittdata som oppdateres daglig på cryo.met.no
Vedlagt er et utvalg av stasjoner som har rekordlite eller nær rekordlite snø nå i siste halvdel av mars. Blant tidligere mars måneder som skiller seg ut er 2022, 2017 og 2012. Disse hadde liknende forhold som det vi nå ser i slutten av mars i Sør-Norge.
Nøkkelord
Kontakter
Klimavakten:
klimavakten@met.no
Telefon: 480 66 358
Jostein MamenKlimaforskerMeteorologisk institutt
Kan nås på telefon kl 8-15.45 på ukedager
Ketil IsaksenKlimaforsker ved Meteorologisk institutt
Kan nås i arbeidstiden 0800-1600.
Bilder









Lenker
Følg pressemeldinger fra Meteorologisk institutt
Registrer deg med din e-postadresse under for å få de nyeste sakene fra Meteorologisk institutt på e-post fortløpende. Du kan melde deg av når som helst.
Siste pressemeldinger fra Meteorologisk institutt
Vil framtidens nordmenn være født med rulleski på beina?17.3.2025 12:56:23 CET | Pressemelding
Årets skisesong har vært skuffende for mange, med lite snø og dårlige forhold. – Dessverre er dette bare en del av en nedadgående trend. Uansett hvor store utslippskutt vi gjør, vil skisesongen gjennomgå store endringer i hele Norge, sier klimaforsker.
Februar satte nær 100 varmerekoder3.3.2025 15:51:00 CET | Pressemelding
Årets februar er et godt eksempel på at klimaendringene preger været, spesielt i nord: – For 50 år siden var en så mild februar på Svalbard nesten utenkelig. I 2025 er ikke det rekord engang, sier klimaforsker
Giftig cocktail fra skip slippes rett ut i norske havområder19.2.2025 09:06:55 CET | Pressemelding
Eksosvasking fører til så høye nivåer av farlige stoffer at det skader livet i havet, viser ny modell fra MET. Forskningen har bidratt til at både Finland, Sverige og Danmark nylig har forbudt denne teknologien. I Norge er det fortsatt fritt fram.
Været i januar var både vanlig og uvanlig3.2.2025 15:37:05 CET | Pressemelding
Det ble en kald start på årets januar. Midtveis i måneden ble det mildere og totalt sett ble januar en måned på det jevne. Men januar bød også på uvanlig vær, med en lengre periode med plussgrader i fjellet i Sør-Norge.
Er du lei av hålke og sørpe?16.1.2025 13:07:43 CET | Pressemelding
Isglatte veier, vanskelige kjøreforhold og brodder på skoene. Det har blitt mer hålkeføre de siste tiårene, og store deler av Norge vil få enda mer.
I vårt presserom finner du alle våre siste pressemeldinger, kontaktpersoner, bilder, dokumenter og annen relevant informasjon om oss.
Besøk vårt presserom