Nordmenn vil ta ansvar for egen alderdom

- Vi må alle være forberedt på at tjenestene kan bli levert på en annen måte enn vi er vant til. Årsaken er stramme budsjetter og mangel på arbeidskraft kombinert med et økende behov for velferdstjenester i årene som kommer. Det vil kreve endringer og tilpasning av tjenestene, sier styreleder i KS, Gunn Marit Helgesen.

KS har satt forventningsgapet på dagsordenen. Vi må tenke nytt om velferdssamfunnet vårt for å ha gode tjenester også om 20 og 30 år. I årene framover vil befolkningen endre seg dramatisk: Mange flere eldre vil trenge helse- og omsorgstjenester, men det blir ikke flere folk eller mer penger. Oppgavene vokser, ressursene blir knappere.

På oppdrag fra KS har Ipsos spurt et representativt utvalg på 1.063 personer om nye velferdsløsninger. Svarene viser at folk i Norge har vilje til endring for å sikre velferden i framtiden.

Større ansvar for egen alderdom
Helsepersonellkommisjonen, og daværende helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkol, slo fast at vi må ta et større ansvar for å planlegge for egen alderdom, slik at behovene for offentlige tjenester reduseres. Det fikk hun mye kritikk for, men nå viser denne nye undersøkelsen at et stort flertall støtter hennes oppfordring.  

• 74 prosent svarer at de er villige til å investere i egen bolig for å kunne bo hjemme lengst mulig. 
• Viljen er størst i aldersgruppen 40-59 år, der 78 prosent svarer positivt.
  
  

Når kommunene skal løse større helse- og omsorgsoppgaver med knappere ressurser, må organiseringen av arbeidet og tjenestene endres. Hjemmetjenesten i mange kommuner med store avstander bruker mye tid på transport mellom innbyggere som trenger helsehjelp hjemme.

• 39 prosent svarer at de er villige til å flytte nærmere kommunesenteret for å få nødvendige helse- og omsorgstjenester.
• I tillegg er 27 prosent åpne for en slik endring, men har ikke tatt stilling til spørsmålet.
• 27 prosent svarer at de i liten grad er villige til å flytte.  
  
  

- For å kunne gjøre nødvendige endringer, må vi først ha en felles forståelse av situasjonen. Undersøkelsen kan tyde på at innbyggerne har tatt innover seg endringene som nå skjer, sier Helgesen.

Større ansvar som pårørende
Det offentlige skal selvsagt fortsette å ha hovedansvaret for helse- og omsorgstjenestene, men blant andre Helsepersonellkommisjonen peker på at vi må ta et større ansvar som pårørende til gamle foreldre og andre familiemedlemmer.

• 55 prosent svarer at de er villige til å bruke av egen tid på syke og pleietrengende familiemedlemmer.

Kvinner er betydelig mer villige enn menn til å bruke tid som pårørende. Hver fjerde nordmann har ikke gjort seg opp noen mening om dette spørsmålet, ifølge undersøkelsen.

Tøffere prioriteringer
I årene framover blir det dobbelt så mange eldre over 80 år og rundt 50.000 færre barn og unge, ifølge Statistisk sentralbyrås prognoser. Alle barn og unge skal fortsatt få et godt skoletilbud, men når befolkningen endrer seg, må tjenestene også endres. Vi ser allerede at endringer i skolestrukturen skaper debatt i kommuner og fylkeskommuner.

• En tredel av befolkningen støtter at kommunen flytter penger fra barnehage og skole til helse og omsorg når vi blir flere eldre og færre unge.
• En tredel har ikke gjort seg opp en mening om dette spørsmålet, og den siste tredelen sier de i liten grad er villige til denne omprioriteringen.

Det er ingen særlig forskjell mellom aldersgrupper i dette spørsmålet. Også blant dem som er foreldre til barn i barnehage eller skole støtter om lag en tredel å flytte ressurser fra barn og unge til eldre.