Tre nye år til forskningssenter som utvikler løsninger for gjenbruk av masser

– Det er veldig gode nyheter!, sier senterleder og NMBU-professor Helen Kristine French, og nestleder og forsker på NGI, Gudny Okkenhaug, i earthresQue Senter for Forskningsdrevet Innovasjon (SFI).

Jord og byggematerialer skal få nytt liv
I dag utgjør over 70 % av deponerte materialer i Norge forurenset jord, avfall fra bygg- og anleggssektoren, samt slagg og aske. Gjenbruk av disse materialene er begrenset, og mesteparten ender opp på søppelfyllinger. Dette ønsker earthresQue å endre.

Det overordnede målet med senteret er mer innovasjon og verdiskaping i bransjen som håndterer og gjenvinner avfall og overskuddsmasser.

– Med et åtteårig perspektiv – dobbelt så lenge som de fleste forskningsprosjekter – får vi muligheten til å jobbe langsiktig og tilpasse prosjektet etter behovene i både næringslivet og samfunnet, sier Helen Kristine French.

– Vi ser frem til fortsettelsen, og vi opplever stor entusiasme og driv for å oppnå mer sirkulær massehåndtering og bedre ressursutnyttelse, legger Gudny Okkenhaug til.

Tett samarbeid mellom forskning, næringsliv og offentlige aktører
Forskningsrådets SFI-ordning legger til rette for langvarig samarbeid mellom forskningsmiljøer, næringsliv og offentlig sektor, med mål om å sammen utvikle ny kunnskap og innovative løsninger på samfunnsutfordringer.

Blant industripartnere i forskningsenteret finner vi blant annet AF Decom, Skanska, Borg Havn, NOAH og Lindum.

Forskningssenteret har et budsjett på 230 millioner kroner, finansiert gjennom Forskningsrådet og partnere. Senteret drives fra NMBU – Norges miljø- og biovitenskapelige universitet.

Viktig NMBU-prosjekt
– SFI earthresQue er et stort og sentralt prosjekt ved NMBU, og sammen med alle partnere jobber vi hardt for å nå målet om å utvikle løsninger for bærekraftig håndtering og behandling av avfall og overskuddsmasser, sier dekan ved Fakultet for miljøvitenskap og naturforvaltning (MINA), Ågot Aakra.

– Så langt har SFI earthresQue bidratt med mye ny kunnskap, og vi erfarer stor interesse for arbeidet ved senteret. Derfor er jeg svært glad for at Forskningsrådet nå gir oss muligheten til å fortsette det gode arbeidet.

Bunnaske: Fra avfall til nytt produkt 
Postdoktor Arun C. Emmanuel var forsker i prosjektet som utviklet LC3-sement. 
I earthresQue forsker han på om man kan bruke bunnaske i sement. 

– Sementindustrien står for ca 8% av de globale CO2-utslippene. Å erstatte en del av sementen med bunnaske har miljømessige, økonomiske og sosiale fordeler, forteller Arun C. Emmanuel.

Norge alene produserer omtrent 300 000 tonn bunnaske hvert år. Det meste havner i dag på deponi.

– Målet er å reduserer CO2-utslipp, reduserer forbruket av naturressurser og bringe avfallsmaterialer inn i økonomien.