Er Arvas linjer virkelig bare «gammel mannskit»?

Av Eirin Kjølstad og Stina Sønvisen, Arva

Det er umulig å bygge et kraftnett som aldri rammes av strømbrudd. Det ville bli alt for kostbart og skyhøy nettleie ville blitt konsekvensen. Arva gjør likevel en rekke tiltak og fornyelse i kraftnettet for å hindre strømbrudd.

Folkesport å klage

I en kommentar i bransjebladet Europower den 25. mars skriver politisk redaktør at det er blitt en folkesport å klage på kraftbransjen. «Alt den foretar seg blir kritisert. Noe er berettiget, men det meste er usaklig,» kan vi lese.

Dette kjenner vi oss delvis igjen i. Vi har eksempler på at avisene bringer klager fra strømløse kunder som, til og med uimotsagt, får påstå at Arva ikke bryr seg om sine kunder og at linjene våre råtner på rot, uten at Arva gjør noe som helst med det. Betegnelsen «gammel mannskit» ble brukt om kraftnettet vårt i en slik artikkel i ei distriktsavis nylig.

Dette bidrar til å nøre opp under misnøye og bildet av Arva som en kynisk kraftaktør, uten at avveiningene vi må gjøre alltid får like mye spalteplass.

Tar det på alvor

Vi som jobber i kraftbransjen forstår godt at hyppige eller langvarige strømbrudd, som vi har sett i Troms og Nordland i det siste, skaper utfordringer og bekymring for fastboende, hyttefolk og næringsliv. Dette tar vi på alvor.

Kundene på enden av Arvas langstrakte luftnett i værharde områder rammes oftere av strømbrudd enn kunder nærmere hovednettet. Ringvassøya, Rebbenesøya, Senja, Lyngen, Rødøy og Træna er gjengangere på Arvas strømstanskart. I uke 12 av 2025 var Sjursnes uten strøm i flere dager.

At nettet er gammelt noen steder kan nok stemme, men det er ikke automatikk i at høy alder gir problemer.

Raset tok nye linjer

For langs Ullsfjorden er stolpene nye. Det hjalp lite da det voldsomme skredet rev med seg tre av dem 18. mars og tok strømmen fra hele Sjursnes. Stolpene er fra 2020, bare fem år gamle, men skredet tok dem likevel. Rasfaren i området gjorde at feilrettinga tok fire dager. Ikke før fredag fikk vi gjenoppretta strømforsyninga til de siste 250 kundene. I mellomtida kjørte vi ut aggregater til butikken, bo- og servicesenteret, Telenor - for å gi mobildekning igjen - og en melkebonde, så snart været tillot og veien var åpen. Vi reiste ut med båt og fikk koblet på to nettstasjoner slik at ca. 40 kunder fikk tilbake strømmen.

Til tross for lang periode uten strøm, har vi fått mange takknemlige tilbakemeldinger fra befolkninga på Sjursnes for innsatsen vår.

Og på Senja sørget våre batterier til å holde hjulene i gang for fiskeindustrien under stormen Ingunn i fjor, mens Arva håndterte tusenvis av strømbrudd rundt om i Troms og Nordland.

Vilt og vått

Mange kunder som bor på værharde og utsatte steder i vårt konsesjonsområde forstår at vi ikke rår over været. Og været er også i endring mot det verre. De to siste vintrene har vært ekstra harde.

Klimaendringene fører til villere og våtere vær, noe som både rammer Arvas infrastruktur hardere, og hindrer nettselskapet i å reparere feilene som oppstår mens uværet pågår.

Må prioritere

Noen ganger plasserer Arva ressurser på strategiske steder, basert på værmelding og erfaring, for å korte ned reisetida for montørene. Men dette kan være et sjansespill. Bommer vi, kan montørene våre stå værfast på feil sted. Arva har imidlertid økt fast bemanning på Hansnes.

Ofte opplever Arva at det oppstår feil på flere steder samtidig. Vi prioriterer innsatsen der kritisk infrastruktur, næringer, jordbruk eller mange husholdninger rammes, og retter feil i overliggende nett først. Det betyr, blant annet, at hytter ikke blir prioritert. Områder med få boliger kan også måtte vente litt lengre på å få tilbake strømmen.

Dette er selvsagt beklagelig for de som bor ytterst ute i linjenettet vårt, hvor stormene gjerne raser som verst og herjer vilt med nettet vårt. Men vi håper våre kunder forstår at vi jobber så fort vi kan.

Kostbare strømbrudd

Vi har også økonomiske insentiver for å få rettet feil så fort som mulig. Strømbrudd koster oss mye, hele 133 millioner kroner i fjor. Kostnader til feilretting utgjorde under halvparten av dette, mens resten var en form for straff nettselskapene får fra myndighetene for ikke levert energi. Dette skal anspore oss til å rette feil så fort som mulig.

Men vi kan ikke sende våre folk ut i ekstremvær, uansett hvor dyrt det blir å la være. Sikkerheten til våre medarbeidere kommer først.

Bygge nytt?

Så hvorfor sørger vi ikke for at kraftlinjene er så nye, sterke og vedlikeholdte at de tåler en nordnorsk vinterstorm?

De siste to årene har vi investert nesten 1,4 milliarder kroner i å styrke kraftnettet vårt. I et tiårsperspektiv skal vi investere mellom sju og ti milliarder kroner i nettet. Men å bygge et kraftnett som motstår enhver storm vil være så kostbart at det ikke er samfunnsøkonomisk forsvarlig.

Kraftlinjer er dyre. Og siden kraftnettet finansieres som et spleiselag mellom alle brukerne, ville nettleia Arvas kunder hadde måttet betale for fornyelsen skutt i været. Økt nettleie er det ingen som vil ha.

Hendelsen på Sjursnes viser uansett at selv ikke nye linjer står støtt i stormen.

Vedlikehold

Det mest lønnsomme for alle vil være å skifte linjene på det rette tidspunktet – ikke for tidlig, som gir kundene unødige kostnader, og ikke for seint, slik at vi får mange strømbrudd og ulempene de fører med seg. Vi skulle hatt datostempling på linjene, men det har vi dessverre ikke.

Derfor blir det viktig for oss å vedlikeholde linjene og ha god reparasjonsberedskap. Vi inspiserer tilstand årlig og utbedrer avvik som avdekkes, slik at også eldre linjer kan opprettholde høy forsyningssikkerhet. Vi benytter også ny teknologi for å øke kapasitet og leveringspålitelighet i nettet.

Planlegger tiltak

Vi planlegger nå en rekke tiltak på utsatte steder i vårt konsesjonsområde på bakgrunn av de mange feilene som har oppstått i løpet av en vinter med veldig mye vær. Vi ser særlig på tiltak for de nevnte gjengangerne på vårt strømstanskart.

Strømforsyning er altså slett ikke noe Arva tar lett på, men noe vi jobber med dagen lang, døgnet rundt og året rundt.

NB: Denne kronikken ble først publisert i Nordlys 28. mars 2025 og i Avisa Nordland 1. april.