Mål om mangfold utfordrer tanken om likhet i politiet

Av: Gunn Kvalsvik, Kifinfo

Rapporten «Kom som du er, og bli som oss» gir innsikt i utfordringer og suksesser knyttet til rekruttering av studenter med innvandrerbakgrunn.

Et overordnet mål har vært å kartlegge på hvilken måte ulike rekrutterings- opptaksrutiner har påvirket innvandrerstudentenes opplevelse av studiemiljøet. Rapporten er utarbeidet av sosiolog Marit Egge og antropolog Jaishankar Ganapathy.

Prøving og feiling

Politihøgskolen har gjennom årene utviklet og testet ut flere strategier for å rekruttere mangfold. Satsingene har vært i takt med samfunnsutviklingen for øvrig.

– På 1950-tallet var fokuset å rekruttere kandidater fra hele landet, mens kjønn ble et viktig rekrutteringsmål på 70- og 80-tallet, da kvinners økte deltakelse i arbeidslivet preget samfunnet. Fra 90-tallet har hovedfokuset vært på å rekruttere studenter med innvandrerbakgrunn, forteller Ganapathy, førstelektor ved Politihøgskolen (PHS).

– Var det politiske krav som lå bak mangfoldsatsingen?

– Det er i hvert fall tydelige politiske føringer som gjenspeiles i verdiene og målsettingene satt av PHS og Politidirektoratet, sier Ganapathy.

Han forteller at et av rekrutteringsmålene i strategien for perioden 2012–2016 var at studenter og ansatte skal gjenspeile mangfoldet i samfunnet. I tillegg skal skolen verdsette og synliggjøre de ulike kompetansene dette mangfoldet representerer.

Og i Politidirektoratets mangfoldsplan fra 2008 ble det satt et konkret mål om at innen 2013 skulle fem prosent av studentene ved PHS ha det de beskrev som etnisk minoritetsbakgrunn.

– Studien viser imidlertid at det målrettede arbeidet for å rekruttere flere med innvandrerbakgrunn kun unntaksvis har ført til at skolen har nådd fem-prosentmålet. Det er bekymringsfullt, siden innvandrerbefolkningen representerer nesten 20 prosent av befolkningen på landsbasis og nesten 35 prosent i Oslo, sier Marit Egge.

– Hvordan har rekrutteringen konkret blitt gjennomført?

– Skolen har vært aktiv på flere områder, og er det fortsatt. De har vært til stede på utdanningsmesser, holdt informasjonsmøter på skoler, arrangert dialogmøter for å informere om skolen, og hatt en aktiv dialog med foreldregenerasjonen, sier Ganapathy.

– Hvorfor er dialog med foreldrene viktig?

– I en tidligere studie så vi at holdningen til politiyrket var sterkt farget av familiens landbakgrunn, der politi ofte har lav status og blir sett på som korrupte. Det har derfor vært viktig å informere om tilliten og statusen politiet har i det norske samfunnet, forklarer Egge.

Inntak på «særskilt vurdering»

En av de mest kontroversielle strategiene brukt for å øke mangfoldet ved Politihøgskolen var opptak etter «særskilt vurdering».

– Særskilt vurdering åpnet for muligheten til å se bort fra enkelte av de formelle opptakskravene, for å sikre et representativt politi med ulike kompetanser. Ordningen ble innført i 2006 og førte til økt mangfold blant studentene, men skapte også reaksjoner, forklarer Ganapathy.

– Kan du si noe mer om reaksjonene?

– Da opptaksprosedyrene ble endret og særskilt vurdering ble innført, oppstod det raskt diskusjoner om rettferdighet. Flere studenter mente det var problematisk at ikke alle studenter hadde like opptakskrav. Kritikerne vektla likhet på bekostning av den kompetansen og erfaringen disse studentene kunne tilføre utdanning og etter hvert etaten, sier han.

Ganapathy forteller videre at flere studenter som ble rekruttert gjennom særskilt vurdering opplevde at de ble sett på som «unormale» eller «spesialbehandlet», noe som påvirket integreringen og deres opplevelse av studentmiljøet negativt.

– Men tiltaket førte til en økning i mangfold?

– Ja, sammenlignet med andre rekrutteringstiltak var særskilt vurdering svært suksessfull. Men støyen og misnøyen ordningen skapte førte til at skolen valgte å avskaffe den etter noen år, sier Egge, og legger til:

– Studentene som ble tatt opp etter endret opptaksprosedyre i 2012 rapporterte generelt en mer positiv opplevelse av studiehverdagen, men samtidig en svært konform og konkurransepreget studiekultur. Og selv om de ved inntaket hadde blitt vurdert på lik linje med alle andre, opplevde enkelte studenter med innvandrerbakgrunn at medstudenter tvilte på deres kvalifikasjoner.

Les hele saken hos Kifinfo