Søker løsninger for å utnytte nettkapasiteten i nord bedre

En kraftsystemstudie SINTEF Energi gjorde i 2022 viste at Nord-Norge ville få et energi- og effektunderskudd etter 2030. Ideen om NordKap-prosjektet ble født, og nå er ni ulike partnere med i et felles forskningsprosjekt delfinansiert via Arktis 2030-midler. Dette er prosjektstøtte-midler fra fylkeskommunene Nordland, Troms og Finnmark.

Smart nettkapasitet for grønn omstilling er stikkord for NordKap-prosjektet.

Analyserer ulike tiltak

– Hovedmålet vårt er å utvikle metodikk som kan gi nettselskapet god beslutningsstøtte, først og fremst for å kunne tilknytte mer forbruk og produksjon i det nettet de allerede har bygd, sier Susanne Sandell, forsker i SINTEF Energi.
– I tillegg vil vi undersøke hvordan dette vil kunne endre seg med en ny transmisjonsnettlinje inn til området.

Prosjektet har startet med å sette opp et sett med utviklingsscenarier som tar utgangspunkt i tilknytningskøen hos nettselskapet.

– Deretter skal vi analysere og undersøke hvordan mindre tiltak, som økt grad av målinger, økt bruk av måledata eller tilknytningsavtaler med vilkår kan få kundene raskere på nett, sier Sandell.

Metodikken som utvikles i prosjektet vil være risikobasert, altså at den vil ta hensyn til både sannsynlighet for og konsekvens ved feil i nettet.

Utnytte nettet bedre mens man venter på utbygging

Når nettselskapet får bedre kontroll på driftsrisikoen, kan de tillate mer tilknytning av både kraftproduksjon og -forbruk. Kanskje de også kan få inn nye nettkunder på vilkårsbaserte avtaler, for å overføre noe av risikoen for avbrudd til kundene. Da kan nye aktører raskere etablere seg i området.

Industrien i Nord-Norge har i mange år pekt på nettsituasjonen som den største bremseklossen for utvikling av næringsliv og lokalsamfunn. Regjeringens kraft- og industripakke for Finnmark i august 2023 aktualiserte problemstillingen på nytt, men Statnett får neppe bygget ut transmisjonsnettet med 420 kV-linje helt inn til Varangerbotn i Øst-Finnmark før 2035.

– NordKap-prosjektet har stor verdi for partnerne som er med, og det vil bidra til at flere bedrifter kan etablere seg i området og tilby spennende arbeidsplasser. I tillegg handler dette også om forsyningssikkerhet i en verden der geopolitiske spenninger blir en stadig større faktor, sier Karen Martinsen, leder for forskning og utvikling i Energi i Nord.

Testing i Berlevåg

Metodene som utvikles i prosjektet skal testes på en reell case i Berlevåg kommune. Her er kapasiteten i strømnettet såpass lav at det ikke kan ta imot all energiproduksjonen fra godkjente vindkraftkonsesjoner i området. Berlevåg sliter altså med «innestengt kraft»; strømlinjene har ikke nok kapasitet til å frakte kraftproduksjonen ut av området.

– Vi ønsker derfor å utnytte denne innestengte kraften, blant annet til å produsere hydrogen som kan komme Norge og Europa til gode, sier Kjell Richardsen, næringssjef i kommunen.

I løpet året skal de ha fått på plass en industripark.

– Berlevåg er en liten kommune som er rammet av utflytting. På noen år har vi halvert innbyggertallet fra rundt 2000 innbygger til kun 1000 innbyggere. Vi trenger nye typer arbeidsplasser for å få folk til å etablere seg i kommunen vår, sier Richardsen.

Prosjektmøte i SINTEF Energy Lab

I mars møttes deltakerne i NordKap-prosjektet til et møte hos SINTEF Energi i Trondheim. På agendaen sto blant annet foredrag om forsyningssikkerhet, energisamfunn, kraftkablers overføringskapasitet og vurderinger av hva som er driftsmessig forsvarlig. Det ble også tid til en omvisning i høyspenningslaben og de andre SINTEF-labene på SINTEF Energy Lab.

Fakta om NordKap-prosjektet

• Prosjektet er delfinansiert via Arktis 2030-midler; prosjektstøtte fra fylkeskommunene Nordland, Troms og Finnmark.
• Klyngen Energi i Nord leder prosjektet. SINTEF Energi utfører forskningsanalysene.
• De andre partnerne i prosjektet er Barents nett, Avju Solutions, Varanger Kraft Hydrogen, Green Ammonia Berlevåg, Nordkraft, Berlevåg kommune og Statnett.
• Finnmark Kraft og H2Carrier er også tilknyttet prosjektet.