Ny studie avslører sammenhenger mellom navlestrengens lengde og hjerneutvikling hos barnet

Funnene kommer fram i en ny studie som undersøkte sammenhengen mellom navlestrengslengden ved fødselen og senere diagnose med ADHD, autisme, epilepsi, utviklingshemming, nedsatt syn, hørsel eller cerebral parese.  Tidligere forskning har vist at forhold i fosterlivet er assosiert med nevroutviklingen hos barnet. Tross navlestrengens åpenbart viktige rolle for fosterets utvikling, vet vi lite om strengens lengde er av betydning for senere helse.

Studien, som er en befolkningsbasert studie, inkluderte alle levende fødte barn (fra enkelt svangerskap) i Norge fra 1999 til 2013, med oppfølging til 2020. Data ble hentet fra Medisinsk fødselsregister og koblet med andre nasjonale helseregistre. Studien undersøkte sammenhengen mellom ekstremt kort eller lang navlestreng og senere diagnose med ADHD, autisme, epilepsi, utviklingshemming, nedsatt syn eller hørsel, eller cerebral parese.  

Resultatene viste at lang navlestreng var assosiert med økt risiko for ADHD, mens en kort navlestreng var assosiert med økt risiko for utviklingshemming, nedsatt hørsel og epilepsi. Cerebral parese var assosiert med både kort og lang navlestreng. Det ble ikke funnet noen sammenheng mellom navlestrengs lengde og nedsatt syn.

– Denne første befolkningsstudien viser at det kan være en kobling mellom navlestrengens lengde og forstyrrelser i nevroutviklingen som viser seg i barne- og ungdomstiden. Våre funn støtter hypotesen om at man har en sårbarhet, tendens eller tegn til nevroutviklingsforstyrrelser «synlig» allerede i fosterlivet. Våre funn støtter også hypotesen om at fosterets motoriske aktivitet, og reguleringen av denne, reflekteres i navlesnorens lengde ved fødselen, sier professor Cathrine Ebbing ved Klinisk institutt 2, UiB. 

Lenke til studien: https://journals.plos.org/plosone/article?id=10.1371/journal.pone.0322444