Fra Nav til fast jobb – modellen som kan løse mangelen på fagfolk?

– Det er stor mangel på kvalifiserte tannhelsesekretærer i Trøndelag, og problemet kommer bare til å vokse. Mange av dem som er i jobb i dag, vil gå av med pensjon i løpet av få år, sier Markus Roos Breines, forsker ved FAFO, et uavhengig forskningsinstitutt som har evaluert kvalifiseringsprosjektet i Trøndelag.

Nav tar aktiv rolle i utdanning

For å møte krisen gikk Nav Trøndelag sammen med fylkeskommunen og tannhelsebransjen om å utvikle et eget kvalifiseringsløp for voksne arbeidssøkere. Planleggingen startet allerede i 2019, og opplæringen hadde avtaleoppstart i januar 2021. Prosjektet tilbød et tilrettelagt utdanningsløp, der Nav dekket både utdanningskostnader og økonomisk støtte underveis.
– Det kan virke dyrt å utvikle et slikt opplegg. Men sammenlignet med kostnadene ved å ha folk i Nav-systemet over tid, kan det være at investeringen raskt betaler seg tilbake, sier Breines, og understreker at dette er en personlig vurdering – ikke noe han har undersøkt i rapporten.

Stor suksess i Trøndelag

Ifølge FAFO-rapporten har prosjektet vært svært vellykket: Av de 27 deltakerne fullførte 21 og ble autoriserte tannhelsesekretærer. Flere av dem som sluttet underveis, gjorde det av grunner som ikke var knyttet til selve utdanningsløpet – som sykdom eller jobbtilbud. Alle som fullførte fikk jobb etter endt utdanning.

Christiane Bogott, hovedtillitsvalgt for Parat i Trøndelag fylkeskommune, peker på at nøkkelen til suksess har vært grundig oppfølging, praksisnær læring og formalisert samarbeid:
– Vi kartla pensjoneringsbehovet og fikk et sjokk da vi så hvor mange som skulle gå av. Prosjektet måtte settes i gang raskt, sier hun og understreker:

– Vi har fulgt opp deltakerne tett hele veien. God praksis og kontinuerlig støtte fra Nav har vært avgjørende.

Akershus følger etter

I Akershus fylkeskommune startet et lignende prosjekt opp i januar 2025, med mål om at deltakerne skal være autoriserte sommeren 2026. Det var opprinnelig tolv deltakere, men noen har trukket seg og nye kommet til. Nå er ti deltakere i gang, og håpet er at alle fullfører. Eva Marie Eriksen, tillitsvalgt for Tannhelsesekretærenes Forbund i Romerike og Follo tannhelsedistrikt i Akershus, beskriver også et akutt behov:
– Om fem år vil rundt 25 tannhelsesekretærer hos oss ha gått av med pensjon. Uten kvalifisert personell kan vi ikke drive forsvarlig, sier Eriksen.

Akershus valgte en modell hvor deltakerne jobber 100 prosent, men er frikjøpt fra klinikkarbeid de dagene det er samlinger og undervisning. Prosjektet inkluderer også en to-årig bindingstid etter autorisasjon for å sikre stabil arbeidskraft.
– Det er krevende å jobbe fulltid parallelt med utdanning, men ordningen er nødvendig for å sikre tilstrekkelig opplæring, sier Eriksen.

Utfordringer og muligheter

Selv om begge prosjektene er suksessrike, finnes det utfordringer. Bogott peker på at økonomisk støtte fra Nav er avgjørende:
– Hvis fylkeskommunene selv skal dekke alle kostnadene, kan dette bli vanskelig. Derfor er Navs bidrag avgjørende, understreker hun.

Breines peker også på geografiske utfordringer og behov for lokal tilpasning:
– Selv om samarbeidet har vært avgjørende i Trøndelag, kan ikke modellen direkte kopieres. Lokale Nav-kontor fungerer ulikt, sier han.

Likevel er overføringsverdien stor:
– Denne modellen kan trolig brukes i flere andre yrker, som helsesekretærer og apotekteknikere, sier Breines.

Ønsker videreføring og utvidelse

I tillegg til tannhelsesekretærer ser Parat stor overføringsverdi i modellen for andre yrkesgrupper. Arve Sigmundstad, fagsjef for samfunns- og myndighetskontakt i Parat, trekker frem apotekteknikere som et eksempel der lignende kvalifiseringsløp kan bidra til å dekke mangelen på autorisert arbeidskraft. Rune Berge, nestleder i Parat, deler denne vurderingen og peker på helse- og omsorgssektoren som et annet område med stort behov for faglærte:
– Vi trenger flere autoriserte fagfolk i flere bransjer fremover, spesielt innenfor helse- og omsorgssektoren. Apotekbransjen melder om økt etterspørsel etter autoriserte apotekteknikere, og jeg er sikker på at vi kan ta med oss disse erfaringene inn i arbeidet med å kvalifisere flere, sier Berge.

Både Sigmundstad og Berge fremhever at Parat kan bidra ved å sette temaet på dagsorden, dele kunnskap og støtte initiativ fra tillitsvalgte. Berge understreker spesielt hvordan lokale tillitsvalgte har vært avgjørende for suksessen i tannhelsesekretær-prosjektet:
– Dette er prosjekter som aldri ville blitt noe av uten engasjerte ildsjeler lokalt. Vi må alltid heie på tillitsvalgte som drar i gang slike prosjekter, og vi i Parat må stille opp med nødvendig støtte, sier Berge.

Til tross for de gode resultatene, er slike kvalifiseringsprosjekter avhengige av politisk vilje og økonomiske midler for å bli varige løsninger. Berge mener at det er nødvendig med langsiktig finansiering fra myndighetene for å gjøre slike prosjekter mer robuste:
– Vi har til nå basert oss på enkeltbevilgninger fra fylkeskommuner og Nav for å få til prøveprosjekter. Selv med høy gjennomføringsgrad er ordningene sårbare i møte med stram økonomi. Regjeringen må på banen med midler for at vi skal lykkes med flere og større kvalifiseringsløp, sier han.

Sigmundstad bekrefter at Parat vil følge opp rapportens funn politisk:
– Vi vil selvsagt ta dette opp med politiske myndigheter, både overfor ledelsen i Nav, statsråden og politikere på Stortinget. Denne rapporten er viktig og vil naturlig bli fulgt opp fordi den har bred relevans, sier han.

Berge trekker også frem et annet viktig aspekt: Tannhelsesekretærenes Forbund ønsker en bredere utredning av utdanningstilbudet som omfatter alle fire tannhelseprofesjonene i Norge. Han forteller at dette er noe Parat støtter, da det vil kunne gi tannhelsefeltet en mer helhetlig og robust utdanningsstruktur for fremtiden.