Dette gjør Arva for å hindre strømbrudd

Arvas administrerende direktør i Arva, Eirin Kjølstad avviser påstander fra frustrerte kunder i ulike medier som hevder at Arvas linjer er gamle og svake, og at selskapet ikke gjør noe som helst for hindre alle strømbruddene.

Forstår bekymringa

– Vi jobber med strømforsyning. Er det noe vi forstår, så er det at hyppige eller langvarige strømbrudd, som vi har sett i Troms og Nordland i det siste, kan skape utfordringer og bekymring for fastboende, hyttefolk og næringsliv. Dette tar vi på alvor, sier Kjølstad.

Kundene på enden av Arvas langstrakte luftnett i værharde områder rammes oftere av strømbrudd enn kunder nærmere hovednettet. Ringvassøya, Rebbenesøya, Senja, Lyngen, Rødøy og Træna er gjengangere på Arvas strømstanskart. Denne uka har Sjursnes vært uten strøm i flere dager.

– At nettet er gammelt noen steder kan nok stemme, men det er ikke automatikk i at høy alder gir problemer, Kjølstad.  

Nye linjer kan også få feil

For langs Ullsfjorden er stolpene nye. Men det hjalp ikke da det voldsomme skredet kom og rev med seg tre av dem denne uka og tok strømmen fra hele Sjursnes.

– Stolpene er fra 2020, bare fem år gamle, men skredet tok dem likevel, forteller Kjølstad.

Og rasfaren i området gjorde at feilrettinga tok flere dager. Ikke før fredag fikk Arva gjenoppretta strømforsyninga der.

– Vi rår over mye, men været rår vi ikke over, konstaterer Kjølstad.

Vilt og vått

Klimaendringene fører til villere og våtere vær, noe som både rammer Arvas infrastruktur hardere, og hindrer nettselskapet i å reparere feilene som oppstår mens uværet pågår.

Noen ganger plasserer Arva ressurser på strategiske steder, basert på værmelding og erfaring, for å korte ned reisetida for montørene. Slike beslutninger tas alltid med en viss usikkerhet, for det kan være vanskelig å forutsi nøyaktig hvor uværet vil treffe hardest. Arva har imidlertid økt fast bemanning på Hansnes, noe som korter ned reisetida ved feil i det området.

Må prioritere

Ofte opplever Arva at det oppstår feil på flere steder samtidig.

– Vi prioriterer innsatsen der liv og helse, kritisk infrastruktur, næringer, jordbruk eller mange husholdninger rammes, og retter feil i overliggende nett først, understreker Kjølstad.

Det betyr, blant annet, at hytter ikke blir prioritert. Områder med få boliger kan også måtte vente litt lengre på å få tilbake strømmen.

Kostbare strømbrudd

Strømbrudd koster Arva store summer. 133 millioner kroner kostet fjorårets strømbrudd nettselskapet. Kostnader til feilretting utgjorde under halvparten av dette, mens resten var en form for straff nettselskapene får fra myndighetene for ikke levert energi. Nettselskap blir nemlig straffet økonomisk for strømbrudd, for å anspore til å rette feil så fort som mulig.

– Men vi kan ikke sende våre folk ut i ekstremvær, uansett hvor dyrt det blir å la være. Det sier seg selv. Sikkerheten til våre medarbeidere kommer i første rekke, fastslår Kjølstad.

Bygg nytt, da vel!

Så hvorfor sørger ikke Arva for at kraftlinjene er så nye, sterke og vedlikeholdte at de tåler en alminnelig nordnorsk vinterstorm?

– Det er ikke så enkelt. De siste to årene har vi investert nesten 1,4 milliarder kroner i å styrke kraftnettet i vårt konsesjonsområde. I årene fremover skal vi også investere mye penger i nettet. Men å bygge et kraftnett som motstår enhver storm vil være så kostbart at det ikke er samfunnsøkonomisk forsvarlig, forklarer Kjølstad.

Og denne ukas hendelser viser jo at selv ikke nye linjer står støtt i stormen.

Kraftlinjer er dyre. Og siden kraftnettet finansieres som et spleiselag mellom alle brukerne, ville nettleia Arvas kunder hadde måttet betale for fornyelsen skutt i været. Og økt nettleie er det ingen som vil ha.

Vedlikehold

Det mest lønnsomme for alle vil være å skifte linjene på det rette tidspunktet – ikke for tidlig, for da får kundene unødige kostnader, og ikke for seint, slik at vi får mange strømbrudd og ulempene de fører med seg.

– Vi skulle hatt datostempling på linjene, men det har vi jo ikke, sier Kjølstad.

Vedlikehold og god reparasjonsberedskap blir derfor svært viktig. Arva gjør kontinuerlige tiltak for å holde forsyningssikkerheten akseptabel for alle våre kunder. Dette innebærer inspeksjon av tilstand og utbedringer av avvik som avdekkes, slik at også eldre linjer kan opprettholde høy forsyningssikkerhet.

Planlegger tiltak

Vi planlegger nå en rekke tiltak på utsatte steder i vårt konsesjonsområde på bakgrunn av de mange feilene som har oppstått i løpet av en vinter med veldig mye vær. Arva benytter også ny teknologi for å øke leveringspåliteligheten og kapasiteten i strømnettet. Batteriene vi har utplassert på Senja er eksempler på dette. Når det er mulig jobber vi også med AUS-metode som betyr arbeid under spenning – vi gjør altså arbeid på linjene uten at noen kunder blir koblet fra nettet.

– Strømforsyning er altså slett ikke noe Arva tar lett på, men noe vi jobber med dagen lang og døgnet rundt, avslutter Kjølstad.