Ny rapport om generell bevæpning av politiet

Norges Politilederlag gav allerede i 2023 et forbeholdent ja til generell bevæpning og har siden sommeren 2024 vært tydelig på at tiden er inne for generell bevæpning. I et brev datert 12. mars i år, sendt til justis- og beredskapsministeren og med kopi til Justiskomiteen på Stortinget, argumenterer Norges Politilederlag for en permanent endring.
– Norges Politilederlag var i 2017 imot generell bevæpning, men har beveget seg med økt kunnskap gjennom maktmiddelutvalgets rapport, høringssvar og en uheldig utvikling i trusselbildet, sier Kjetil Ravlo, leder av Norges Politilederlag.

Ravlo peker også på erfaringer fra midlertidige bevæpningsperioder som tungtveiende i beslutningen.

Rapport: Få motargumenter mot bevæpning

For å belyse konsekvensene av generell bevæpning fikk Norges Politilederlag utarbeidet en rapport av Pål Lagestad, professor ved Nord universitet. Lagestad ledet også Maktmiddelutvalget som i 2022 ble oppnevnt av Justis- og beredskapsdepartementet, der rapporten «Politiets bruk av maktmidler» ble publisert i november samme år.

Rapporten Lagestad nå har utarbeidet for Norges Politilederlag konkluderer med at det ikke er tegn til økt maktbruk eller svekket tillit i perioder med midlertidig bevæpning.

Han understreker at tidligere skepsis til bevæpning har vært preget av antakelser mer enn faktiske data. Ifølge Lagestad har det ikke vært noen økning i uønskede hendelser i Sverige og Danmark etter at de innførte generell bevæpning.

Politisk dragkamp om bevæpning

Spørsmålet om generell bevæpning splitter partiene på Stortinget, men flere sentrale politikere har nylig skiftet mening. Sentralstyret i Senterpartiet går inn for bevæpning av politiet ifølge Nationen, dette etter at tidligere justisminister Emilie Enger Mehl (Sp) har snudd i spørsmålet og uttalt at hun vil kjempe for generell bevæpning på partiets landsmøte. Det samme har Sandra Borch (Sp).

Arbeiderpartiet (Ap) har foreløpig ikke konkludert, men statsminister Jonas Gahr Støre har bekreftet at regjeringen vurderer spørsmålet i lys av et endret trusselbilde.

Politiforum (6. februar 2025) melder at Fremskrittspartiet (FrP) har vært konsekvent for generell bevæpning, mens Høyres programkomité tidligere har vært delt. Nestleder Henrik Asheim og justispolitisk talsperson Mari Holm Lønseth sier imidlertid at de nå vil kjempe for generell bevæpning på Høyres landsmøte, med henvisning til økende organisert kriminalitet, terrortrusler og farlige situasjoner med psykisk syke personer.

KrF har tidligere vært imot generell bevæpning, men KrF-nestleder Ida Lindtveit Røse har ifølge NRK snudd og går nå inn for generell bevæpning av politiet. Samtidig er Sosialistisk Venstreparti (SV) fortsatt en tydelig motstander. Justispolitisk talsperson Andreas Sjalg Unneland uttalte seg ifølge Politiforum at det er «uforståelig» å innføre generell bevæpning i hele landet basert på enkelthendelser i byer med høy kriminalitet. Han mener at politiet i dag har tilstrekkelige muligheter til å bevæpne seg i spesifikke situasjoner og at mer våpen kan føre til unødvendig eskalering av vold.

Flere partier, inkludert Høyre og Senterpartiet, vil avklare sine endelige standpunkter på landsmøtene fremover.

Gode erfaringer både hjemme og i nabolandene

En av hovedgrunnene til at Norges Politilederlag nå støtter generell bevæpning, er erfaringene fra både norsk midlertidig bevæpning og permanent bevæpning i nabolandene.
– Vi har sett at midlertidig bevæpning i Norge har fungert godt, uten indikasjoner på økt maktbruk eller svekket tillit, sier professor Pål Lagestad.

Kjetil Ravlo, leder av Norges Politilederlag, trekker også frem samordningen med svensk og dansk politi, som har vært permanent bevæpnet siden 1965.
– Samarbeidet på tvers av grensene gjør det naturlig at praksisen vår er lik, sier Ravlo.

Ifølge Politiets Fellesforbund har svensk politi løsnet skudd rundt 35 ganger årlig siden 2014, uten økt maktbruk. Finland, som har hatt generell bevæpning siden 1918, har også positive erfaringer. Mellom 2003 og 2013 brukte finsk politi våpen i snitt 38 ganger per år, hvorav kun tre hendelser førte til dødsfall, ifølge finske myndigheter, sitert av Yle, Finlands offentlige allmennkringkaster.

Erfaringene fra Norge viser at politiets bruk av skytevåpen har vært lav, også i perioder med midlertidig bevæpning. Ifølge rapporten Politiets trussel om bruk av skytevåpen og bruk av skytevåpen (Politidirektoratet, 2023), ble våpen brukt i henholdsvis 80, 49 og 65 oppdrag under de nasjonale midlertidige bevæpningsperiodene i 2014–2016, 2020–2021 og 2022. I de fleste tilfeller ble våpenet kun truet med, og skudd ble avfyrt i 4–10 tilfeller årlig. Antall dødsfall har variert mellom 0 og 2 per år.

Bruken av skytevåpen varierer mellom land og avhenger av flere faktorer, som kriminalitetsnivå og operative forhold. Svensk politi løsner skudd rundt 35 ganger i året, mens finsk politi brukte skytevåpen 39 ganger per år i perioden 2003–2013.

Lagestad understreker at tall fra innbyggerundersøkelser bekrefter stabil tillit til norsk politi, selv i perioder med midlertidig bevæpning.

Videre behandling og politisk prosess

Debatten om generell bevæpning er langt fra over. Norges Politilederlag har fått støtte fra flere sentrale aktører i politiet og fagmiljøene. Politiets Fellesforbund, flertallet av landets politimestre og regjeringens Maktmiddelutvalg har alle gått inn for generell bevæpning. Samtidig har politikere fra blant annet Høyre, Senterpartiet og Fremskrittspartiet nylig uttrykt støtte til forslaget, mens Arbeiderpartiet vurderer spørsmålet.