Innvandrerkvinner fanges i midlertidige stillinger i helsevesenet

Tekst: Anne Bitsch/Kilden kjønnsforskning.no

Mange kommuner i Norge i dag opplever et økende problem med å rekruttere og beholde nok arbeidskraft i helse- og omsorgstjenestene. I en studie har Anette Fagertun, Astrid Ouahyb Sundsbø og Carmen Therese Hedlund Quintanilla undersøkt hvordan en norsk kommune jobbet med dette problemet. 

– Inngangen til forskningen var at kvinner med innvandrerbakgrunn er blant den gruppen i samfunnet som er mest sårbare for utenforskap i Norge, forteller Astrid Ouahyb Sundsbø.

– Det er de som i stor grad faller utenfor arbeidslivet. Blant annet derfor har deres sysselsetting innen helse- og omsorgstjenester blitt beskrevet som en vinn-vinn-situasjon: De trenger jobb, og velferdsstaten trenger deres hender.

Stengte dører

Det norske arbeidsmarkedet er svært kjønnsdelt: om lag 70 prosent kvinner jobber i offentlig sektor, og særlig helse- og omsorgstjenestene sysselsetter et høyt antall kvinner. Hele 85 prosent av arbeidsstokken er kvinner, og andelen kvinner med innvandrerbakgrunn er økende, forklarer Anette Fagertun da Kildens nyhetsmagasin tar kontakt. Sektoren er også preget av stor grad av deltids- og midlertidig arbeid. 

– Helse- og omsorgstjenestene er en viktig arbeidsarena for kvinner med innvandrerbakgrunn, utdyper hun. 

– Dette er et sted hvor de får muligheten til å få seg en jobb og å arbeide. Og sånn som arbeidslivet vårt har blitt, så stenges jo dørene til veldig mange arenaer på grunn av formelle kvalifikasjonskrav, 

Men helse- og omsorgssektoren skiller seg fra en del andre sektorer ved at det i større grad er mulig å bruke arbeidstimer som inngang til å få fagbrev, og med dette også på sikt få fast ansettelse og bedre arbeidsvilkår. Forskerne ville undersøke hvordan kvalifikasjonsløpene til fagbrev innen denne sektoren fungerte med tanke på inkludering av innvandrerkvinner.

Høsten 2023 og våren 2024 gjennomførte de derfor et feltarbeid i helse- og omsorgssektoren i en norsk, mellomstor kommune. Feltarbeidet inkluderte deltakende observasjon, semistrukturerte intervjuer og uformelle samtaler med både ansatte og ledere i tjenestene. 

Forskernes viktigste funn var at mange av kvinnene ble fanget i midlertidighet og slet med å skaffe seg de nødvendige kvalifikasjonene for å få fagbrev. Den historisk etablerte normen om deltid ble en struktur som hindret innvandrerkvinnenes reelle integrering i arbeidslivet, ifølge studien.

Les hele artikkelen i Kildens nyhetsmagasin.