Tidlig modning gir små kjønnsforskjeller i karakterer
11.3.2025 14:20:56 CET | Kilden kjønnsforskning.no | Pressemelding
Likevel er det ingen tvil om at å komme tidlig i puberteten virker inn på skoleprestasjoner, ifølge ny studie.

Tekst: Simon Gramvik/Kilden kjønnsforskning.no
– Det har lenge vært kjent at jenter kommer tidligere i puberteten enn gutter, at de blir tidligere fysisk modne. Men vi ønsket å undersøke om dette også påvirker kognitiv modning. Altså evnen til å tilegne seg kunnskap, sier Marte Strøm.
Sammen med kollegaer på Institutt for samfunnsforskning har Strøm forsket på hvordan kjønnsforskjeller i pubertet og modning kan forklare forskjeller i skoleprestasjoner og arbeidsmarkedet.
Tidlig pubertet gir bedre karakterer
Jenter gjør det jevnt over bedre på skolen enn gutter.
Allerede ved skolestart har jentene et forsprang. NOU-en «Nye sjanser – bedre læring» fra 2019 viser at de har bedre språkforståelse enn gutter allerede før de begynner på skolen. Gutter har derimot bedre romforståelse enn jenter i 4–6-årsalderen, som er en fordel i matematikkfaget. Men forskjellene er generelt små. Gutter og jenter er ved skolestart nesten like gode til å lese og regne.
Så øker forskjellene, særlig i tenårene.
Puberteten når sitt toppunkt i 15–16-årsalderen. Jenter kommer typisk i puberteten 1–2 år tidligere enn gutter. De tidligst utviklede jentene kan ligge fire år foran de seinest utviklede guttene, ifølge en norsk studie.
Hva har disse kjønnsforskjellene i modning å si for prestasjoner på skolen – og for videre muligheter på arbeidsmarkedet? Dette spørsmålet stilte Strøm og kollegaene.
– Er dette den første studien som undersøker dette?
– Ja, i hvert fall med norske data, sier Strøm.
– og hva fant dere?
– Vi fant en tydelig sammenheng mellom pubertetsutvikling og skolekarakterer. De som har kommet lenger i puberteten, gjør det bedre på skolen.
Funnene bekrefter forskning som viser at tidlig fysisk modning gir bedre skoleresultater. Men forskerne har gått lenger. De ønsket å finne ut av hvor mye av karakterforskjellene mellom gutter og jenter som kunne forklares med forskjeller i modning.
Svaret forskerne fikk var overraskende lavt: kun 8 prosent.
Med andre ord: Selv om pubertet og fysisk modning har en viss effekt på skoleprestasjoner, står dette kun for en liten del av forskjellen mellom gutters og jenters karakterer – resten må forklares av andre faktorer, som for eksempel forskjeller i arbeidsvaner, og forskjeller i hvordan gutter og jenter responderer på læringsmetoder, læringsmiljø eller evalueringsmetoder.
– Vi hadde forventet at pubertet spilte en større rolle, sier Strøm.
Følg pressemeldinger fra Kilden kjønnsforskning.no
Registrer deg med din e-postadresse under for å få de nyeste sakene fra Kilden kjønnsforskning.no på e-post fortløpende. Du kan melde deg av når som helst.
Siste pressemeldinger fra Kilden kjønnsforskning.no
Derfor blir autister diskriminert: Usynlige jenter, umyndige gutter29.9.2026 12:41:29 CEST | Pressemelding
Autistiske jenter går ofte langt inn i voksenlivet uten støtte og tilrettelegging. Med sin teori om «synlighetslogikk» bidrar Marte Dalmo til å forklare hvorfor.
26 forfattere ble dømt for landssvik. Bare 3 var kvinner.24.9.2026 14:43:44 CEST | Pressemelding
Rettsoppgjøret mot landssvikerne etter andre verdenskrig hadde en kjønnet slagside. Kvinnene fikk ofte lavere straffer eller unngikk tiltale. Det gjaldt også for forfatterne, sier Pål Csaszni Halvorsen som har forsket på temaet.
Kvinneyrker manner seg opp31.8.2026 16:08:55 CEST | Pressemelding
En fersk studie har sett på hvordan mannlige sykepleiere blir fremstilt for å rekruttere flere menn til yrket.
Forsker skeptisk til bruk av autismediagnose i transdebatten23.6.2026 15:06:53 CEST | Pressemelding
Flere studier tyder på at autisme er mer utbredt blant transpersoner enn i befolkningen ellers. Nå blir diagnosen brukt som et argument for hvorfor noen ikke kan være trans, mener forsker.
– Uten «Det annet kjønn» ville vi ikke hatt mesteparten av moderne feministisk teori og filosofi9.6.2026 14:41:29 CEST | Pressemelding
Den franske filosofen Simon de Beauvoirs verker har fortsatt stor betydning, 40 år etter hennes død. Det kom frem på et seminar om dette verket på Nasjonalbiblioteket, hvor blant annet Toril Moi, Tove Pettersen og Kristin Gjesdal holdt innlegg.
I vårt presserom finner du alle våre siste pressemeldinger, kontaktpersoner, bilder, dokumenter og annen relevant informasjon om oss.
Besøk vårt presserom