NIH styrker forskning på kvinnehelse: etablerer forskningssenter

– Idrett og helsevitenskapelig forskning har historisk sett hatt hovedfokus på menn. Det har ført til at sentrale helseutfordringer som menstruasjonssyklus, graviditet, bekkenbunn, overgangsalder, kroppsmisnøye, spiseforstyrrelser og osteoporose ofte har blitt oversett, sier professor Jorunn Sundgot-Borgen.

Hun er leder for det nylig etablerte senteret ved Institutt for idrettsmedisinske fag ved NIH.

Like før årets 8. mars-markering, ønsker de å rette oppmerksomheten mot et viktig skritt for kvinnehelseforskning i Norge: etableringen av Senter for kvinnehelseforskning i idrett og fysisk aktivitet (Oslo Research Center for Women’s Sport, Physical Activity and Health, ORC-WSPAH) ved Norges idrettshøgskole (NIH). 

– Senteret skal fremme forskning på kvinner i og utenfor idretten, gjennom hele livsløpet og uavhengig av funksjonsnivå eller etnisitet, sier instituttleder Hege Clemm.

Behovet for mer forskning på kvinnehelse

Konsekvensen av at forskningen historisk sett har blitt gjort på menn, er at helsepersonell, trenere, kvinner generelt og kvinnelige utøvere har begrenset kunnskap om kvinne-spesifikke helseutfordringer, noe som påvirker både helse og prestasjon, mener forskerne.

– Regjeringen, World Health Organisation (WHO) og den internasjonale olympiske komité (IOC) har alle anerkjent problemet. I den norske kvinnehelsestrategien har regjeringen lagt vekt på økt finansiering av forskning på kvinnehelse og etablering av forskningssentre som kan bidra med ny kunnskap, sier Sundgot-Borgen.

NIH i frontlinjen for kvinnehelseforskning

Forskerne ved kvinnehelsesenteret har i mange år forsket og formidlet rundt tema på kvinnehelse, som spiseforstyrrelser, beinhelse, bekkenbunnsplager, svangerskap og trening. 

Nå er flere nye viktige prosjekt på gang:

• Vektens pris (2024-2028) utforsker korte- og langsiktige helseutfall hos kvinnelige (og mannlige) eliteidrettsutøvere fra vekt-sensitive idretter.
• Strong Mama (2022-2025) studerer akutte effekter av høyintensiv intervalltrening blant gravide idrettsutøvere og høyaktive kvinner på ulike helsevariabler hos mor og foster, samt idrettsutøveres opplevelse av graviditet, mors og fosters helse, idrettsdeltakelse, og idrettskarrieren etter fødsel. 
• Forebygging av trakassering (2025-2029): Et prosjekt som kartla seksuell trakassering og overgrep i og utenfor idretten (2019-2023) viste en høy forekomst av seksuell trakassering blant unge eliteutøvere, breddesutøvere og referansestudenter. Et prosjekt som har til hensikt å forebygge trakassering er under utvikling.

Videre har tidligere prosjekter tatt for seg temaer som bruk av trening i behandling av spiseforstyrrelser, bekkenbunnsdysfunksjon blant kvinnelige idrettsutøvere, skadeforebygging hos kvinnelige utøvere innen estetiske idretter, og fysisk aktivitet som en del av psykiatrisk behandling.

I tillegg til forskning har NIH i 2024 tatt grep med utviklingen av utdanningsemnet "Female Athlete Health and Performance" som ble en stor suksess med hele 543 søkere til første kursrunde.

Dette understreker den økende interessen og behovet for kunnskap om kvinnehelse, mener Sundgot-Borgen.

– Det er fortsatt store kunnskapshull rundt flere viktige kvinnehelsetemaer som f.eks. trening under og etter fødsel og fysisk aktivitet i overgangsalderen. I tillegg mangler vi systematiske tiltak for å bygge bro mellom forskning og praktisk anvendelse, slik at kvinner generelt og utøvere, trenere og helsepersonell kan ta i bruk ny kunnskap på en effektiv måte.

Forskerne mener vi mangler systematiske tiltak for å bygge bro mellom forskning og praktisk anvendelse, slik at kvinner generelt og utøvere, trenere og helsepersonell kan ta i bruk ny kunnskap på en effektiv måte. 

En helhetlig tilnærming til kvinnehelse

Det nye forskningssenteret har en visjon om å styrke helse og prestasjon hos jenter og kvinner i et livsløpsperspektiv – uavhengig av alder, aktivitetsnivå, etnisitet eller funksjonsgrad. 

Senteret vil samle forskning, utdanning og praksis på ett sted for å utvikle mer effektive tilnærminger til fysisk aktivitet, trening og kvinnehelse.

Noen av hovedområdene inkluderer:

• ­   Spiseforstyrrelser og lav energitilgjengelighet
• ­   Mental helse og trakassering 
• ­   Graviditet og bekkenbunnsdysfunksjon 
• ­   Fysisk aktivitet gjennom pubertet og overgangsalder

Veien videre

I september blir det arrangert et seminar om kvinnehelse og fysisk aktivitet/trening (Women’s Sport, Physical Activity and Health) 

2026 blir et viktig år for lansering av forskningsprosjekter og økt synlighet, mens perioden 2027-2030 vil dreie seg om å sikre bærekraft, stabil finansiering og videre forskningsutvikling.

På lang sikt er målet til senteret å ha en betydelig positiv innvirkning på samfunnet. Senteret vil styrke Norges posisjon som en ledende aktør innen kvinnehelseforskning og bidra til:

• Bedre helsetjenester: Helsepersonell og trenere vil få oppdatert kunnskap og praktiske retningslinjer for å støtte kvinners helse og prestasjoner.
• ­Bedre folkehelse: Økt forståelse av sammenhengen mellom fysisk aktivitet og kvinnehelse kan bidra til bedre sykdomsforebygging og økt fysisk aktivitet i befolkningen.
• Bedre støtte for kvinner: Kvinner med helseutfordringer vil få tilgang til spesialtilpassede råd og tiltak.
• ­Økt idrettsdeltakelse blant unge jenter: Økt kunnskap om kroppslige endringer i puberteten kan bidra til at flere jenter fortsetter med idrett og fysisk aktivitet.

– Dette vil ikke bare styrke forskningsfeltet, men også sette en global standard og påvirke helsepolitikk, utdanning og praksis – både nasjonalt og internasjonalt, avslutter Sundgot-Borgen.