GPS viser hvor rådyret er på vei

Det er lett å få et forhold til rådyr. Arten er tallrik og lever gjerne nært hus og bebyggelse. Samtidig er rådyr det viltet som oftest blir påkjørt på norske veier. I 2023 var over 12 000 rådyr involvert i trafikkulykker. Hva kan vi gjøre for å hindre slike ulykker?

 – Vi ønsker å lære mer om hvordan rådyrene forflytter seg i landskapet. Det kan blant annet hjelpe oss med å forstå hvordan vi kan redusere antall påkjørsler. Samtidig får vi mer kunnskap om hvilke områder som er viktige for rådyr, forteller Horntvedt Thorsen.

Trenger data fra bynære strøk

Rådyrene selv er nødvendigvis den viktigste kilden til informasjon. Derfor blir rådyr utstyrt med GPS-sendere som fortløpende sender signaler om hvor de befinner seg. Det er viktig med data også fra bynære strøk, og nå er forskeren i gang med å merke dyr tett inntil Sandefjord sentrum. Totalt 36 individer er inkludert i dette prosjektet, som er finansiert av Miljødirektoratet

– Vi har utviklet et nytt GPS-halsbånd som er i stand til å samle fem til seks ganger så mange posisjoner som de gamle. De gir oss en ny posisjon på hvor rådyrene har beveget seg hvert 20. minutt. Dermed får vi mye mer presis informasjon om hvor, og hvor ofte, de krysser veier, sier Horntvedt Thorsen. 

De nye halsbåndene veier halvparten så mye som de som er brukt på rådyr i Norge tidligere. Det sikrer bedre velferd for dyrene.

Krysser veier oftere og går lengre

GPS-dataene som er samlet inn i 2023 og 2024 viser at rådyrene krysser veier mye oftere enn det som tidligere er registrert. Strekningene de tilbakelegger er også adskillig lengre enn det som ble fanget opp da posisjonene ble oppdatert kun hver fjerde time.

Halsbåndene rådyrene er utstyrt med sender data i om lag ett år og faller etter hvert av. I tillegg er dyrene merket med en liten GPS i øret. Den sender posisjon én gang daglig, men kan til gjengjeld registrere dødelighet og forflytning over flere år.

Alarm når rådyret går i båsen

Rådyrene som merkes lokkes inn i båser med mat. Straks dyret er fanget går en alarm på forskerens telefon, og han merker rådyret sammen med lokale ildsjeler. Det deltar alltid personell med forsøksdyrkurs. Selve merkingen tar to til tre minutter.

Tillatelser til å fange inn rådyr og merke dem innhentes fra Miljødirektoratet og Mattilsynet. Det sikrer at dyrevelferden, populasjonen som overvåkes og sikkerheten blir ivaretatt.

– Dette prosjektet hadde ikke vært mulig å gjennomføre uten lokalt engasjement. Jeg setter stor pris på alle som hjelper til med fôring og merking, sier Horntvedt Thorsen.

Mål om nasjonale kart

Prosjektet i Sandefjord er en del av et langsiktig mål om å lage nasjonale kart over hvor framkommelig landskapet er for rådyr. Det krever innsamling av GPS-posisjoner med kort tidsintervall i landskapet fra tettbebygde strøk via jordbrukslandskap til sammenhengende skog.

En av vår tids største naturutfordringer er knyttet til forvaltning av areal. De arealene som er under størst utbyggingspress er områder i utkanten av urbane strøk.

– Da er det viktig at vi kan svare på spørsmål knyttet til hvor vi for eksempel skal bygge næringsvirksomhet, vei eller jernbane, samtidig som viltet blir påvirket minst mulig og landskapet fortsatt er framkommelig, sier Horntvedt Thorsen.