Snart settes en ny Rikslønnsnemnd: Akademikerne, Unio og YS krever endring

Akademikerne, Unio og YS foreslår en ny modell der nemnda kun består av tre nøytrale medlemmer, samt de to partene som er direkte involvert i tvisten. De mener dagens ordning med ikke-nøytrale medlemmer svekker tilliten til institusjonen som skal behandle tvister mellom tariffparter.

– Det er på høy tid å fjerne den udemokratiske ordningen med ikke-nøytrale medlemmer. Vi trenger ikke NHO og LO til å passe på oss andre, sier Lise Lyngsnes Randeberg.

Akademikerne, Unio og YS sendte 11. desember et felles brev til Arbeids- og inkluderingsdepartementet der de ba om lovendring for å fjerne ordningen med ikke-nøytrale medlemmer i Rikslønnsnemnda.

– Vi ber om en lovendring fordi vi mener at praksisen med Rikslønnsnemndas sammensetning er utdatert og den svekker tillitten til avgjørelsene som tas. Tillit til institusjonene er en forutsetning for den norske modellen sier Steffen Handal, leder i Unio.

Rikslønnsnemnda behandler tvister mellom tariffparter. De behandler både frivillig lønnsnemnd og saker der regjeringen har gått inn og stoppet en streik med tvungen lønnsnemnd. Det var tilfellet senest i høst etter streiken i staten i fjor. Nemndens kjennelser får samme virkning som en tariffavtale og er endelige uten ankemulighet.

Siden 1952 har det vær en ordning med ikke-nøytrale medlemmer. LO og NHO har sittet i nemnden der staten ikke er part. I saker der staten er part er det LO Stat og en representant fra staten som opptar de ikke-nøytrale plassene. Nemndene ble sist oppnevnt av regjeringen for perioden 1. mars 2022 – 28. februar 2025

– Vi har sett på behandlingene i nemndene over tid, og vi ser at de ikke-nøytrale medlemmene tar stilling til tvister, og prøver å påvirke de nøytrale medlemmene med eget syn og egne interesser, selv om de ikke har stemmerett. Det er svært uheldig og svekker den demokratiske prosessen, sier Hans-Erik Skjæggerud, lederen i YS.

I et skriftlig svar fra Arbeids- og inkluderingsdepartementet 28. januar, fikk organisasjonene beskjed om at det ikke er praktisk mulig eller aktuelt å gjøre endringer i regelverket nå. Departementet vil imidlertid ta med seg innspillet i det videre arbeidet og i dialogen med partene.

FAKTA:

Hva er Rikslønnsnemnda?

Rikslønnsnemnda er en voldgiftsnemnd som behandler tvister mellom tariffparter om innholdet i eller opprettelsen av fremtidige tariffavtaler. Den behandler både frivillig lønnsnemnd og saker der regjeringen har gått inn og stoppet streiken (tvungen lønnsnemnd). Sistnevnte er det vanligste. Nemndas kjennelser får samme virkning som en tariffavtale og er endelige uten ankemulighet.

Hvem sitter i Rikslønnsnemnda?

Det er to ulike nemnder, én for staten og en for resten av arbeidslivet. Nemndene ble sist oppnevnt av regjeringen for perioden 1. mars 2022 – 28. februar 2025. Begge nemndene har fem faste medlemmer. 

I begge nemndene sitter tre nøytrale medlemmer med stemmerett: Sorenskriver Liv Synnøve Taraldsrud (leder), seniorforsker Erling Barth og professor Bjørnar Borvik.

Rikslønnsnemnda oppnevnt etter tjenestetvistloven (saker der staten er part):

• To representanter fra partene i arbeidslivet uten stemmerett: Egil Andre Aas (leder LO Stat) og Gisle Norheim (Statens personaldirektør).

• I tillegg oppnevner partene i den enkelte tvist ett medlem hver av partene i saken

Rikslønnsnemnda oppnevnt etter arbeidstvistloven (saker der staten ikke er part):

• To faste medlemmer fra partene i arbeidslivet uten stemmerett Jon Fladby Claudi (forhandlingsdirektør i NHO) og Sissel M. Skoghaug (1. nestleder i LO).
• I tillegg oppnevner partene i den enkelte tvist to medlemmer fra hver av partene i saken.