Bostedsregler for stortingsrepresentanter: Det bør være likhet for loven - og lik lov for alle

Finansdepartementet har nylig hatt høringsfrist på særregler for bosted for medlemmer av Stortinget og regjeringen.

– Det som er bra med forslaget er at særregelverket for våre folkevalgte er ment å nærmer seg reglene «vanlige folk» må forholde seg til når de pendler mellom to eller flere boliger. Fortsatt foreslås imidlertid gunstigere krav til boligsituasjonen og utleiesituasjonen på hjemstedet, enn det folket ellers til nå har møtt. Slik forskjellsbehandling fraråder vi. Det bør være likhet for loven, og lik lov for alle, sier Rune Aale-Hansen, adm. direktør i Regnskap Norge.

- Når det er sagt så kan det basert på nemndsvedtakene synes som at mulighetene for utleie på hjemstedet samt nivået på merkostnadene faktisk blir lempeligere for vanlige pendlere enn etter lovforslaget for stortingsrepresentantene. 

Nei til særregler

Høringssaken er oppfølging av anmodningsvedtak 857 fra Stortinget og om å vurdere forslag til endringer i folkeregisterloven § 5-4 og skatteloven § 3-1. Det pekes på at det er et grunnleggende demokratisk prinsipp at stortingsrepresentantene skal kunne utøve stortingsvervet på like vilkår, uavhengig av geografisk tilhørighet og livssituasjon.

I denne sammenheng anses det som viktig at stortingsrepresentanter har like muligheter til å opprettholde bosted i valgdistriktet gjennom funksjonsperioden. 

• – Regnskap Norges støtter på prinsipielt grunnlag ikke r særregler som forskjellsbehandler beskatningen av stortingsrepresentantene og andre skattepliktige som står i en tilsvarende pendlerboligsituasjon. De folkevalgte og folket bør som hovedregel møte samme skatteregime, sier Rune Aale-Hansen adm. direktør i Regnskap Norge: 

• – Derfor støtter vi i utgangspunktet ikke særregler som stiller stortingsrepresentanter med pendlerbolig dekket av arbeidsgiver i en skattemessig gunstigere situasjon enn andre skattepliktige i tilsvarende situasjon. På prinsipielt grunnlag mener vi regelverket bør være så likt som mulig uavhengig av den enkeltes posisjon, stilling og verv. Dette handler om likhet for loven, tilliten til lovverket og tilliten til de folkevalgte. Ved å sette ulike regler bidrar man til å opprettholde forskjell og å forringe tilliten til de folkevalgte. Derfor er Regnskap Norge imot innføring og opprettholdelse av særregler for stortingsrepresentanter og regjeringsmedlemmer. 

• Dette er samtidig en god anledning til å peke på behovet for forenklinger i sin alminnelighet. Pendlerregelverket er i seg selv et godt eksempel på et regelverk som er komplisert, og hvor det er krevende å vite hva som gjelder for den enkelte, mener Regnskap Norge.

Avstandskravet mellom arbeidssted og hjemsted 

• – Også for avstandskravet mellom hjem og arbeidssted mener vi regelverket bør være likt mellom stortingsrepresentantene og øvrige skattepliktige. Det er foreslått lovfestet et avstandskrav på minst 50 km mellom bolig på hjemstedet og arbeidsstedet som skal gjelde for stortingspolitikerne. Dette utgjør halve avstanden av det som gjelder for alminnelige pendlere, sier Aale-Hansen:

• – Det er vist til at utøvelse av stortingsverv ofte stiller særskilte krav om tilgjengelighet og møtevirksomhet på kveldstid som kan gjøre ordinær dagpendling byrdefullt. Regnskap Norge mener imidlertid dette hensynet ofte gjør seg gjeldende også for andre pendlere i tilsvarende situasjon. Følgelig mener vi avstandskravet man nå går inn for bør gjelde for alle pendlere som oppfyller vilkårene i loven og forskriften.  

Ryddigere å øke godtgjørelsen

• Det er liten tvil om at våre folkevalgte både på storting og i regjering utfører viktig og krevende verv, som til dels innebærer arbeidstid lang utover normalarbeidsdagen. Det som dermed vil være ryddigere, er å innta kompensasjon knyttet til dette som et tillegg i lønnen fremfor å opprettholde særregler i skatteregelverket. Det vil gi bedre oversikt, forutsigbarhet og tillit til likebehandling etter loven, avslutter Regnskap Norge-direktøren.