Giftig cocktail fra skip slippes rett ut i norske havområder

– Hvis bruken av eksosvaskere (scrubbere) øker fram mot 2050, kan dette problemet spre seg til alle Europas havområder, sier Lars R. Hole, seniorforsker på Meteorologisk institutt, og prosjektleder for den norske delen av EU-prosjektet EMERGE.

Havet står overfor stadig større utfordringer fra oljeutvinning og oppdrettsnæring til forurenset avfallsvann fra skip. Nå kan den norskutviklede modellen ChemicalDrift være et viktig bidrag til å beskytte livet i havet. 

– Den viser hvordan kjemikalier sprer og endrer seg i marine miljøer, sier forsker Manuel Aghito. 

Det er han som har utviklet modellverktøyet og testet det i studier av Nordsjøen og europeiske havområder som en del av sin doktorgrad. 

Den første studien undersøkte utslipp av kjemikalier fra olje- og gassplattformer i Nordsjøen. Resultatene samsvarte godt med faktiske målinger, noe som viser at modellen er pålitelig.

Den andre studien så på shipping i Europa og hvordan eksosvasking påvirker havmiljøet. 

Flytter forurensingen fra luft til sjø

Eksosvasking er en teknologi som brukes for å vaske ut skadelige stoffer fra skip, spesielt svoveldioksider, før gassene slippes ut i atmosfæren. Bruken skjøt fart etter at FNs sjøfartsorganisasjon (IMO) i 2020 innførte strengere grenser for utslipp av svovel til atmosfæren.

– Det var bra for luftkvaliteten, men ikke så bra for havet, sier Aghito.

Han forklarer at eksosvaskere med et åpent system renser eksosen ved å spraye den med sjøvann. Sjøvannet tar opp forurensningen – og slippes ut i sjøen. 

– Man flytter bokstavelig talt forurensningen fra luften til sjøen.

I Finland, Danmark og Sverige har de skjønt det

Eksosvaskere med et lukket system benytter ferskvann med kjemikalier som renser avløpsvannet før utslipp. Det meste av avfallet lagres ombord og kan enten leveres til mottaksdeponier i havner – eller slippes ut i sjøen. 

– Selv med et lukket anlegg slippes tungmetaller, tjærestoffer (PAHer) og potensielt andre giftige stoffer til slutt ut i åpent hav, forklarer Aghito.

Danmark forbyr bruk av åpne eksosvaskere i sine havner fra juli i år. I Sverige besluttet de nylig det samme i svensk farvann, og i Finland ble det forbudt med utslipp fra åpne eksosvaskere for hele Østersjøen fra 1. januar i år. 

I 2029 gjelder forbudet også for lukket eksosvasking i alle de tre landene.

– Norge er klar over problemet. Miljøavdelingen i Bergen Havn har tatt initiativ til et slikt forbud. Hva som er grunnen til at det ikke har kommet et nasjonalt forbud, vet jeg ikke. Men det burde snart komme, sier Lars R. Hole.

Har simulert Oslofjorden

Simuleringene med ChemicalDrift har resultert i et kart som viser at det er hundre prosent sannsynlig at det er skadelige konsentrasjoner av svovel-, tungmetaller og tunge, sakte nedbrytbare, giftige stoffer fra billig drivstoff (f.eks. PAH-er) i blant annet Øresund og ytre Oslofjorden.

– Disse områdene er ganske forurenset fra før, så kommer dette på toppen. Så når alle skip etter hvert går på tungolje og renser eksosen med denne teknologien, så vil kartet se enda mer blodrødt ut enn kartet vårt fra 2018, sier Manuel Aghito.

Ifølge Det Norske Veritas (DNV) har antallet skip med eksosvaskere på verdensbasis blitt omtrent tidoblet siden 2018 og etter at IMO innførte tiltak for å begrense utslipp av svovel til luft.

– ChemicalDrift viste at renset utslipp fra billig drivstoff kan gi høye forurensningsnivåer i hele Europa, og at enkelte områder, som sørlige deler av Nordsjøen, er spesielt utsatt, forklarer Aghito. 

Resultater viser også at miljøpåvirkningen av både åpne og lukkede eksosrensere er betydelig høyere enn for annet flytende avfall fra skip, som lensevann (blanding av olje, vann og vaskemidler som samles opp inne i båten), kloakk og gråvann (avløpsvann fra vask, dusj og vaskemaskin).

– Dersom skipene heller kunne brukt ren, marin diesel med lavt innhold av svovel, så ville problemet vært løst, sier Lars R. Hole.

Men denne type drivstoff er dyrere enn å la skipet gå på tungolje og rense den med eksosvasking. 

Tydelige giftfunn i kråkeboller

Økotoksikologiske forskere fra fem universiteter og forskningsinstitutter i Europa undersøkte hvordan utslipp fra eksosvaskere påvirket økosystemet i havet. Kerstin Magnusson og Maria Granberg fra IVL Svenska Miljöinstitutet ledet dette arbeidet i EMERGE.

– Undersøkelsene viste at unge marine virvelløse dyr fra mange forskjellige dyregrupper fikk misdannelser og hadde lavere overlevelse, også når utslippet fra eksosvasking var ekstremt utvannet, sier Maria Granberg. 

Hun forklarer at selv ved svært lave konsentrasjoner i vannet
(1:1 000 000) så de tydelige effekter hos blant annet kråkeboller. 

– Mange av kråkebolleeggene ble ikke befruktet og larvene fikk misdannelser og unormal utvikling. Dette påvirker selvsagt populasjonen.

I havområder nær skipsleder var konsentrasjonen av eksosvaskevann konstant forhøyet. 

– Fra hvert skip med eksosvasker skjer det et kontinuerlig utslipp så lenge motoren er i gang. I tett trafikkerte skipsleder pågår det altså et uavbrutt tilskudd av giftig utslipp til havet, sier Kerstin Magnusson.

Hun forklarer at kystområder og skjærgårdsregioner er spesielt utsatt.

– Her er det størst biologisk mangfold og det er derfor ekstra viktig med spesifikke tiltak for å redusere de negative konsekvensene for sårbare økosystemer, understreker hun.

Enkelt flerbruksverktøy

ChemicalDrift vekker interesse utenfor Norge. Den har blant annet blitt brukt til å simulere utslipp av metan fra North Stream-eksplosjonen i 2022. Forskerne håper at modellen kan brukes globalt til å både overvåke og redusere forurensning. 

– Tilbakemeldinger fra de som allerede har testet modellen er at den er enkel å bruke, og kan tilpasses ulike behov, sier Aghito. 

Han forklarer at den i tillegg til å overvåke forurensning fra shipping, også kan overvåke oppdrett og utslipp fra land, og at den kan bli en viktig del av planlegging og forvaltning av havområder.

– Vi er glade for å kunne bidra til bedre beskyttelse av havet, og vi mener at en god, åpen og brukervennlig modell er ett skritt mot et renere havmiljø.

Faktaboks

Utviklingen av den åpne kildekoden ChemicalDrift startet som en del av et EU-finansiert prosjekt med mål om å finne løsninger for å redusere utslipp fra skip. Prosjektet EMERGE gikk over fire år og ble avsluttet i 2024. 

Prosjektet ønsket spesielt å finne en løsning på forurensning fra "scrubbers". Dette er en teknologi som er innført for å tillate fortsatt bruk av tungolje som drivstoff, og redusere forurensning til luft. Imidlertid fører teknologien til større utslipp i havet. Ifølge Det Norske Veritas (DNV) har antallet skip med eksosvaskere på verdensbasis blitt omtrent tidoblet siden 2018, etter at IMO innførte tiltak for å begrense utslipp av svovel til luft.