Vernede vassdrag: – Uforsvarlig vedtak som ikke kan bli stående

– Vi skal kjempe for hvert eneste vernet vassdrag, for hver elv, hver foss og hver innsjø. Vi gir ikke opp det vi har vunnet gjennom mer enn hundre års vassdragskamp på grunn av et ugjennomtenkt og uforsvarlig hastevedtak, sier Truls Gulowsen, leder i Naturvernforbundet.

– Vernede vassdrag er vernet mot bygging av vannkraftverk, og slik skal det fortsatt være, understreker han.

I dag vedtok et flertall i Stortinget å gjøre det lettere å søke om bygging av vannkraft i vernede vassdrag i forbindelse med stortingsmeldingen om flom og skred, Meld. St. 27 (2023-2024) (https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Saker/Sak/?p=97351).

«Det åpnes for konsesjonsbehandling av kraftverk over 1 MW i vernede vassdrag, der samfunnsnytten, for eksempel i form av flomdempende tiltak, vurderes som betydelig, samtidig som miljøkonsekvensene anses som akseptable» står det i vedtaket.

Dette betyr at flomvern kun skal være et eksempel, ikke den eneste grunnen som det har vært fram til i dag. Naturvernforbundet frykter at endringen vil føre til en uendelig strøm av omkamper om vassdrag som folk har trodd har vært varig vernet, og forvitring av vassdragsvernet gjennom bit-for-bit-nedbygging.

Over 25 000 underskrifter

Forslaget har møtt sterk motstand etter at det ble kjent for én uke siden. Natur- og friluftsorganisasjonene har mobilisert bredt for å stanse vedtaket, og det har vært aksjoner og protester over hele landet. Organisasjonene arrangerte tirsdag en markering foran Stortinget, hvor mer enn 500 mennesker møtte opp for å vise sin støtte til saken. Organisasjonene overrakte også over 25 000 underskrifter mot vannkraft i vernede vassdrag.

Over to tredeler av vassdragene våre er regulert, og 7 av de 10 høyeste fossene er lagt i rør. Vassdragsvernet har vært et kompromiss der det ble laget en samlet plan for vassdrag som skulle vernes mot vannkraftutbygging. I 1963 kom tidligere statsminister Einar Gerhardsens med denne advarselen: «Så lenge kampen står om det enkelte vassdrag, kan det alltid mobiliseres så mye politisk press, at utbyggingssynet seirer. For å unngå en slik utvikling, der Norges enestående natur spises opp bit for bit, er det nødvendig å få en samlet plan, der man binder opp og konkret fastslår hvilke vassdrag som skal fredes, og hvilke vassdrag som skal bygges ut.»

Ikke fritt fram

– Siste ord er ikke sagt i denne saken. Vi kommer til å jobbe videre for å styrke vassdragsvernet. Norsk vassdragsnatur er unik, og de vernede vassdragene inngår i Norges oppfølging av Naturavtalen om vern av 30 prosent. Vi har også et internasjonalt ansvar for å ta vare på vår unike vassdragsnatur, sier Gulowsen.

Han understreker at det selv etter dette vedtaket ikke vil være fritt fram for å bygge vannkraft i vernede vassdrag. Vurderingskriteriene er ikke endret, og det betyr at terskelen fortsatt skal være høy.
– Selv om søknader om utbygging i vernede vassdrag nå kan sendes, er det ikke fritt fram. Det skal gjøres strenge vurderinger før det kan gis tillatelse. Dette følger blant annet av vannressursloven, som vi vil følge opp så godt vi kan, sier Gulowsen.

Uansvarlig prosess

Det omstridte forslaget ble fremmet direkte i siste fase av komitéarbeidet. Det var aldri med i meldingen fra regjeringen. Det har heller ikke vært på høring, fagetatene har ikke sagt sitt, og det er ikke godt utredet.

– Dette vedtaket bryter med en helt vesentlig del av norsk forvaltning og demokratisk praksis. Regjeringen har en utredningsinstruks, og Stortinget skal på vegne av folket fatte sine vedtak på et godt opplyst grunnlag. Forslaget har heller ikke forankring i noen av de involverte partienes programmer, programutkast eller landsmøter. Selv om noen av partiene er for en viss oppmykning, er det ingen som i dag har gått til valg på en oppheving av vassdragsvernet, påpeker Gulowsen.

KrF snudde

KrF var blant partiene som stilte seg bak forslaget. Fra scenen under markeringen utenfor Stortinget kunne imidlertid Kjell Ingolf Ropstad, stortingsrepresentant fra KrF, meddele at partiet hadde snudd, da de ikke ville bidra til usikkerhet om vassdragsvernet.

– Vi er glade for at KrF snudde, bare så synd at Ap, Sp og H som hittil har stått stødig bak vassdragsvernet likevel vedtok noe som kan gi store konsekvenser for norsk vassdragsnatur, sier Gulowsen.

Følgende fjorten nasjonale natur- og friluftsorganisasjoner står sammen i denne saken: Naturvernforbundet, Den norske turistforening, Natur og Ungdom, Miljøagentene, Fremtiden i våre hender, Norges Jeger- og Fiskerforbund, BirdLife Norge, Sabima, WWF, Norske Lakseelver, Besteforeldrenes klimaaksjon, Norsk Friluftsliv, Spire og Greenpeace.

Disse organisasjonene har til sammen mer enn 1 million medlemskap.

Saken har også ført til sterke reaksjoner i det politiske miljøet, der SV, R, V og MDG har gått kraftig ut mot forslaget.