Charlotte Koren: Har dokumentert verdien av omsorg

Tekst og bilder: Simon Gramvik/Kilden kjønnsforskning.no

Er det noe samfunnsøkonom Charlotte Koren er lei seg for, så er det at hun ikke fullførte doktorgraden. Den var ferdig skrevet, men ble liggende i en skuff. 

– Da jeg gikk av med pensjon i 2012, tenkte jeg: Skal jeg gå i graven uten å ha fått gitt ut dette manuskriptet? 

Kildens nyhetsmagasin møter den nå pensjonerte økonomen i en gammel, høyloftet leilighet på St. Hanshaugen i Oslo. Koren visste at boken hun til slutt ga ut i 2012, Kvinners rolle i norsk økonomi, ville provosere. Ideen om at også hjemmeværende husmødre faktisk arbeidet ble av mange ansett som problematisk.

Boken, basert på hennes uferdige doktorgradsmanuskript, ble stående som Korens svanesang etter en innholdsrik karriere. Først som økonom i Statistisk Sentralbyrå (SSB) og Finansdepartementet, deretter som trygde- og pensjonsforsker på Velferdsforskningsinstituttet NOVA. 

– Jeg har alltid vært opptatt av å gjøre kvinner og barn synlige i statistikken, forteller Koren.

I dag har forskningen hennes fått ny aktualitet, virker det som: «Tradwife»-fenomenet på TikTok, hvor unge kvinner romantiserer livet som influenser-hustru, har gjort Koren til en opplagt kilde. 

«Omsorg er hardt arbeid», uttalte hun i et intervju med Dagens Næringsliv i fjor høst – en enkel observasjon som likevel får radikale følger hvis vi følger den til sin ytterste konklusjon. 

Fikk tilsnakk

Da Kvinners rolle i norsk økonomi kom ut, fikk Koren mange gode anmeldelser, men også kritikk.

– For eksempel, en gang kom en bekjent bort til meg og sa: «Jeg ser boken din har kommet. Jeg har ikke lest den, men er du virkelig for husmorlønn?» Som om det skulle være det verste i verden! Det var jo bare tull. Poenget mitt var stikk motsatt.

– Å?

– Jeg prøvde å vise at husmødre – og forresten også barna deres og mennene – driver med produktivt arbeid. De produserer, de gjør noe, de skaper verdier for seg og familien sin, og da skal de vel ikke ha lønn i tillegg? Sier Koren og legger til:

– Men jeg tror ikke vi har tatt inn over oss at når alle kvinnene går ut i lønnet arbeid, vil det få betydning for mennenes hverdag også. Det er en overgang som påvirker oss alle.

God mat har økonomisk verdi

Det språket som brukes om produksjon i fabrikker, anvender Koren for å forstå verdien av kvinners arbeid hjemme. 

Alle vet for eksempel at maten vi spiser har en verdi. Og denne verdien skapes i flere ledd. Varene må kjøpes, fraktes med hjem og sattes sammen til et spiselig måltid, noe som krever tid og arbeidsinnsats.

Komfyren er, for Koren, en form for «kapital», en innsatsfaktor i produksjonen. Det er også kjøkkenet den står på. For man trenger et kjøkken for å produsere mat, påpeker økonomen.

Mennesker setter pris på mat som er sunn og smaker godt. Men verdien av gode måltider føres, slik Koren skriver, ikke opp på nasjonale budsjetter. Økonomene som måler BNP, bryr seg ikke om maten du spiser hjemme smaker godt.

Det samme kan sies om kvaliteten på omsorg: «Det blir ikke det samme om det er bestemor eller en ukjent barnevakt som trøster barnet som har våknet av et mareritt».

Lese hele intervjuet i Kildens nyhetsmagasin.