Kommuner kan få hjelp til å klimatilpasse eksisterende bygninger

Norske kommuner har ansvar for å sikre at bygg og infrastruktur tåler både dagens og fremtidens klima, med stadig mer nedbør og flere ekstreme værhendelser. Det gjelder ikke bare nye byggeprosjekter, men også eksisterende bygningsmasse.  

SINTEF og tre kommuner i Trøndelag (Trondheim, Overhalla og Stjørdal) har i et prosjekt finansiert av Regionalt Forskningsfond, undersøkt hvordan klimatilpasning kan integreres i forvaltning, drift, vedlikehold og utvikling (FDVU) av eksisterende bygninger. Forskerne har analysert hvordan kommunene jobber i dag, kartlagt de hvilke klimautfordringer som har størst konsekvenser for bygninger, og sett på hvordan bygningene påvirkes. Til slutt har de undersøkt hvordan praksisfellesskap kan bidra til å dele erfaringer og utvikle innovative løsninger. 

Klimatilpasning blir ikke prioritert 

— Kartleggingen viste at alle de tre kommunene opplever samme hovedutfordringer i arbeidet med FDVU og klimatilpasning, sier Roberta Moschetti som er prosjektleder i SINTEF. 

Det som går igjen, er: 

• FDVU og klimatilpasning av bygninger blir ofte en politisk og administrativ salderingspost. Kommunenes anstrengte økonomi gjør at tiltak ikke prioriteres. 
• Kommunene mangler kunnskap om hva klimatilpasning av eksisterende bygg innebærer i praksis, og mangler anvendelige faglige verktøy.  

Kommunene i prosjektet jobber i dag ikke systematisk nok for å få inn klimatilpasning av eksisterende bygninger i sitt FDVU-system. Forskerne har derfor foreslått et rammeverk som kan gi en mer systematisk tilnærming til klimatilpasning i vedlikehold og oppgradering av bygninger.  

Rammeverket inkluderer: 

• En tilstandsanalyse som vurderer bygningen i lys av klimautfordringer 
• En kartlegging av fysiske klimarisikoer som kan påvirke bygningene (f.eks. økt nedbør, vind og temperaturendringer) 
• Forslag til spesifikke tiltak som kan gjennomføres for å gjøre bygningsdeler som tak, vegger og fundament mer motstandsdyktige mot disse klimarisikoene 

I tillegg har forskerne videreutviklet en omfattende sjekkliste for klimatilpasning opprinnelig laget i senteret Klima 2050, både for vedlikehold og større oppgraderinger. De har også videreutviklet en matrise som kan være til hjelp for å vurdere klimarisiko, med tema/farer som økt nedbør, fryse-tine-sykluser og temperaturendringer. Matrisen kan koples mot spesifikke bygningsdeler, men også bygninger og grupper av bygninger, som er mest utsatt for de ulike klimautfordringene.  

Styrker samarbeidet 

For å styrke samarbeidet mellom kommunene er det gjennomført en heldags workshop der deltakerne fikk dele erfaringer og diskutere noen utvalgte egne bygninger med tanke på klimapåkjenninger og fremtidige klimautfordringer.  

— Dette skapte et verdifullt læringsmiljø og et grunnlag for videre samarbeid mellom kommunene, sier Marina Zabrodina, rådgiver for klima og miljø i Trondheim eiendom og prosjektansvarlig. 

Partnerne i prosjektet ønsker å bygge videre på erfaringene og utvikle flere verktøy for bygningers motstandsdyktighet mot klimaendringer, basert på blant annet geografisk beliggenhet, klimatiske påkjenninger og sårbarhet. 

I neste fase ønsker forskerne i SINTEF å involvere flere kommuner fra Trøndelag og andre steder i Norge, samt NTNU som forskningspartner, for å styrke kompetansen og samarbeidet.