Klimatiltak i skog: - Hva venter vi på?

Nedenstående kronikk er skrevet av NORSKOGs næringspolitiske rådgiver Anne G. Delphin. Den ble først publisert av Nationen 01.02.2025. 

____________________________________________________________

Miljødirektoratet la nylig fram sin rapport over klimatiltak som kan gjennomføres i Norge. I rapporten understreker direktoratet det store behovet for styrket klimapolitikk i alle sektorer og økt tempo i omstillingen. Det er utredet et bredt spekter av tiltak, og karbonfangst og -lagring trekkes fram som særlig viktig.

Rapporten tar spesifikt for seg hvordan Norge vil ligge an ved et videre samarbeid med EU, gjennom EUs forsterkede klimaregelverk. Her er konklusjonen tydelig: Selv om alle tiltakene i rapporten gjennomføres, vil ikke Norge holde seg innenfor det utslippsbudsjettet EU-regelverket vil innebære for Norge frem mot 2030. Og ikke minst - det vil bli svinedyrt å kjøpe seg fri. Dette gjelder også for skog- og arealbrukssektoren. Her nevner Miljødirektoratet kun redusert nedbygging og annen omdisponering av karbonrike areal som en mulig løsning. Ellers vises det til kjøp av skogkreditter fra andre land.  

Små kostnader, stor gevinst

Tiltak i skog er en langt rimeligere og enklere form for karbonfangst og -lagring enn den industrielle. Men fordi tiltakene vil ha liten effekt på så kort sikt som 2030, blir de ikke engang nevnt i direktoratets oppsummering. Gjennom elleve tiltaksark beskrives godt kjente klimatiltak i skog som vi allerede vet har et enormt samlet potensiale mot år 2100. Alle tiltakene har en kostnad på under 500kr/tonn CO₂-ekvivalenter, altså småpenger sammenlignet med tiltak i andre sektorer.

I skognæringen ser vi med stor undring på hvordan det store potensialet som ligger i å utføre klimatiltak i skog gang på gang tåkelegges. Skogbruket står klar til å forsterke arbeidet med å skjøtte skogen slik at den holder seg frisk og vokser godt – og dermed tar opp mer CO₂. Norge er blant de fem landene med størst skogareal i EU. Det er et stort paradoks at vi må kjøpe oss ut av et gigantisk utslippsgap for å oppfylle EUs krav. Man kan spørre seg om det er EU-regelverket eller norsk politikk det er noe galt med. Vi vil peke på en helt åpenbar årsak – nemlig målhorisonten.

Skogen vokser sakte. Tiltak som gjøres i skog vil derfor ikke kunne bidra mye frem mot 2030 eller 2035. Med så korte målhorisonter, som flyttes fem år av gangen, vil klimarettede tiltak i skog aldri bli særlig relevante. Men: Det betyr ikke at vi kan la være å gjennomføre dem - tvert imot haster det enda mer med å komme i gang! CO₂-opptaket i norsk skog vil også forventes å synke vesentlig i åra som kommer. Derfor har NORSKOG foreslått at Norge melder inn et tallfestet tilleggsmål til FN om økte CO₂-opptak i skog, med tidshorisont mot 2100. Først da vil det nasjonale målet være langsiktig nok til å gi en reell styringseffekt som fremmer slike tiltak.

Ja takk, begge deler

Parisavtalen slår fast at verden må oppnå balanse mellom menneskeskapte utslipp og opptak av klimagasser i løpet av andre halvdel av dette århundret, og derfor må opptakene av CO₂ i skog økes. Dette kan gjøres på to måter – enten ved at skogarealet økes, eller ved at CO₂-opptaket per arealenhet økes. Antakelig må vi gjøre begge deler.

I Norge er det store muligheter for å plante skog på arealer hvor det ikke er skog fra før. En tilskuddsordning er grundig utprøvd med gode resultater, og rammeverk og veileder for ordningen ligger klar. Mens lille Danmark har vedtatt å plante én milliard trær på 2,5 mill. da. av sitt areal, har Norge avgrenset vårt areal for nyplanting til 1 mill. da. av hensyn til potensielle miljøkonflikter, og deretter lagt tiltaket i en skuff. Dette er en norsk ansvarsfraskrivelse som neppe tar seg godt ut, sett ifra EU.

Miljødirektoratet viser til at det er igangsatt en utredning som skal gi oppdatert kunnskap om klimaeffekt og virkninger av tiltak i skogbruket. På grunn av endringer i datasett og referanseperiode har NIBIO konkludert med at tidligere tallfestet størrelse av klimaeffekt ikke lenger kan benyttes. Vi mener man vet nok til å komme i gang, og at vi ikke trenger to streker under svaret for å iverksette tiltak. Det er fire år siden forrige klimamelding. I mellomtiden er det eneste som har skjedd at tallene har blitt utdaterte. Slik kan vi ikke fortsette!

Tiltak som øker skogarealet eller tilveksten i skogen er bra for både verdiskaping og klima. Ved å stimulere til økt tilvekst i skog bygger vi samtidig opp ressursgrunnlaget for skog- og trenæringen - en næring vi vet vi vil bli mer avhengig av når fossile verdikjeder skal fases ut. Det er ikke mange andre klimatiltak i direktoratets rapport som er like billige og bra for næringsliv, distriktene og grønn omstilling. Så hva i all verden venter vi på?