Klimameldingen presentert: - Skogen som klimaverktøy må prioriteres høyere

Klimatiltak i skog kan være svært kraftfulle verktøy i klimaarbeidet.  Det kan gjøres en rekke ulike tiltak gjennom aktiv skogforvaltning som kan gi store bidrag til å nå klimamålene på lengre sikt. Derfor er det positivt at Regjeringen anerkjenner dette og varsler at den vil sette et eget langsiktig klimamål for økte opptak av CO₂ i forvaltet skog. 

NORSKOG hadde imidlertid forventet at et eget skogmål ville bli fastsatt nå, og at det ville bli pekt ut politikk og virkemidler for å nå et slikt mål. Meldingen er dessverre svært lite konkret på dette.   

– For oss er det er uforståelig at regjeringen inntar en så passiv holdning til skogen som klimaverktøy. Her velger man å ikke ta i bruk åpenbare muligheter i kampen mot klimaendringene, sier Arne Rørå, administrerende direktør i NORSKOG.  

Regjeringen vil ikke melde inn egne mål for skog- og arealbrukssektoren som en del av Norges forpliktelse under Parisavtalen, på grunn av usikkerhet og store naturlige svingninger i CO2-opptaket fra skog og landarealer.  

– Vi mener at det er et stort paradoks at regjeringen ikke vil melde inn et eget skogmål til FN, samtidig som de vil videreføre en forpliktende avtale med EU for samme sektor. Også her vil det være naturlige svingninger og stor usikkerhet. Erfaringen fra forrige periode er at det kan bli svært kostbart å kjøpe seg fri dersom vi ikke når forpliktelsen i EUs skog- og arealbruksregelverk, sier Rørå.

For kort målhorisont 

Ungskogpleie er et eksempel på skjøtselstiltak i skog som gir stor klimanytte. Ungskogpleie bidrar både til at skogen vokser bedre og dermed binder mer CO₂, samtidig som det gjør at en større del av tømmeret kan brukes til langlevde treprodukter som lagrer CO₂ i lang tid. Ungskogpleie er kostbart og Regjerningen anerkjenner at det er nødvendig med tilskudd for å utløse mer aktivitet, men kommer ikke med konkrete tiltak på hverken dette området eller andre klimatiltak i skogbruket.  

– Det er bra at ekstra klimainnsats i skog skal telle med mot klimamålet som Norge melder inn til FN. Det vil gi et visst insitament til å gjøre klimatiltak i skog. Men målhorisonten til 2035 er altfor kort. Skogen vokser sakte, og på så kort tid vil ikke tiltak i skog rekke å få særlig effekt, påpeker Rørå. 

LULUCF-regelverket skaper usikkerhet  

NORSKOG mener at det er helt nødvendig at det snart kommer en endelig avklaring på videre norsk deltagelse i EUs regelverk for skog- og arealbrukssektoren.   

– Det såkalte LULUCF-regelverket skaper stor usikkerhet for verdikjeden for skog- og trenæringene, og for industriens tilgang til råstoff i tida framover. LULUCF-regelverket er ikke en del av EØS-avtalen. Norge kan derfor avstå fra å følge regelverket videre frivillig. Stadig flere EU-land oppgir at de sliter med å nå forpliktelsene regelverket innebærer, eller oppgir at de ikke vil nå dem.  Vi ser allerede at Sverige sannsynligvis må ty til kostbare tiltak som begrenser eller utsetter hogst, men allikevel ikke kommer til å nå sine forpliktelser, sier Rørå.  

For skogbruket er det svært beklagelig at regjeringen ser ut til å videreføre den frivillige avtalen med EU om at vi skal følge deres regelverk for skog- og arealbrukssektoren. Meldingen er, slik NORSKOG ser det, svært vag på dette punktet, og det fremgår kun at Island og Norge fremdeles er i dialog med EU-kommisjonen om vilkårene for videre deltagelse i skog- og arealbruksregelverket.  

Bør ha høyere ambisjoner 

NORSKOG mener at Norge kan ha høyere ambisjoner for reellt økte opptak i sektoren ved å stå utenfor samarbeidet med EU på dette området. Ved å sette mål med lengre tidshorisont vil det store opptakspotensialet i forvaltet skog kunne realiseres. 

Fordi hogst regnes som et umiddelbart utslipp vil det vil først og fremst være tiltak som begrenser hogst som kan bokføres mot 2030-forpliktelsen i LULUCF. Å utsette eller avstå fra hogst vil gjøre at det tar lengre tid før man får opp ny skog og denne kommer i sin beste vekstfase. Her er den kortsiktige effekten med andre ord kontraproduktiv over lengre tid.  

 – Regelverket stiller krav om økte netto opptak av CO₂ på skog- og landarealene, men med altfor kort horisont til at skogbruket kan bidra på en måte som faktisk monner. I stedet blir fokuset på passivitet og vern av skog, noe som virker på kort sikt, men virker imot sin hensikt på lengre sikt, sier Rørå. 

Ikke tilstrekkelig stimulering av aktivt bruk  

Å bruke skogen som et passivt karbonlager er en svært kortsiktig løsning. Skog som blir stående for lenge tar opp mindre og mindre CO₂. Gammel skog er også et ustabilt karbonlager.  Økt risiko for branner, tørke og andre skogskader kan i stedet gjøre skogen til en utslippskilde. 

– Det beste for klimaet er at skogen hugges når den blir gammel og erstattes med ung, frisk skog som vokser godt samtidig som treverket fra hogsten erstatter fossile produkt, understreker Rørå.  

–  Treverk som brukes i bygninger, broer, møbler og andre produkter fungerer som et langsiktig og stabilt karbonlager. Vi mener derfor regelverket burde stimulert til aktiv bruk av skogen. I tillegg kan tre erstatte olje, stål og betong i mange ulike produkter og dermed bidra til betydelige utslippskutt andre sektorer. Derfor er stimulering av økt bruk av tre et viktig klimatiltak. Heller ikke her inneholder meldingen konkrete virkemidler, avslutter Rørå.