FILM: Tjue år med kamp for kjønnsbalanse og mangfold i akademia

Av: Kristin Aukland, Kifinfo

Komité for kjønnsbalanse og mangfold i forskning (Kif-komiteen) ble for første gang oppnevnt for 20 år siden. Da var mangelen på kvinner i toppstillinger hovedproblemet.

De siste årene er likestilling blitt mye mer enn bare kjønnslikestilling, og Kif-komiteens mandat er utvidet til både etnisitet og klasse i tillegg til kjønn.

Nå har Kif-komiteen laget en kort film om utviklingen på feltet fra 2004 til i dag. Hva var viktig for 20 år siden, og hva blir viktig framover?

– Som kunnskapsminister var jeg først og fremst opptatt av kjønnsbalanse. Kvinner måtte få en mer rettferdig plass i utdanning og forskning, sier Kristin Halvorsen i filmen.

Halvorsen var kunnskapsminister fra 2009 til 2013 og er nå direktør ved CICERO Senter for klimaforskning.

– Det er problemer i systemet, og jeg har vært opptatt av å prøve å avdekke de problemene, sier Curt Rice, som var leder for komiteen fra 2014 til 2022.

Mangfoldet akademia mister

– Komiteen har særlig vært opptatt av hva som gjør at mangfoldet forsvinner gjennom et karriereløp, sier Ragnhild Hennum, leder i Kif-komiteen og dekan ved Det juridiske fakultet, Universitetet i Oslo.

– Hvis du opplever å ikke kjenne kodene, ikke vite hvordan du gjør det fordi du har en annen klassebakgrunn enn mange av de andre, kan det være én årsak til at du slutter i akademia, sier Hennum.

Forsker Julia Orupabo er særlig opptatt av fraværet av etterkommere i forskningssektoren:

– Hvorfor er det sånn at denne gruppa er overrepresentert i høyere utdanning, men nærmest fraværende i akademia?

– Noe av det som har vært viktig for oss i Kif-komiteen er å snu problemforståelsen litt, og spørre: Hva er det sektoren kan gjøre for å øke representasjonen av etterkommere, sier Orupabo, som også er medlem i Kif-komiteen.

Hennum oppfordrer alle til å tenke:

– Når slutter vår institusjon å være mangfoldige? Når begynner vi å bli veldig like?

Les saken og se filmen hos Kifinfo