Havnivåstigning: Norge er dårlig forberedt

– Klimaendringer fører til at havnivået stiger og som kystnasjon er Norge utsatt for havnivåstigning, høye vannstander og bølgepåvirkning. Skal vi lykkes med å tilpasse samfunnet til disse endringene, bør en statlig myndighet få ansvaret for å koordinere og følge opp arbeidet. I dag er det ingen som har dette overordnede ansvaret, og det er en utfordring, sier Ellen Hambro, direktør for Miljødirektoratet. 

På oppdrag for Klima- og miljødepartementet har Miljødirektoratet, i samarbeid med en referansegruppe, gjennomgått arbeidet med å håndtere havnivåstigning, høye vannstander og bølgepåvirkning på nasjonalt nivå, og identifisert de mest sentrale utfordringene i arbeidet.  

Store deler av norskekysten rammes 

Norge må forberede seg på et stigende havnivå, konkluderte rapporten «Sea level rise and extremes in Norway», som ble publisert våren 2024. Ifølge rapporten vil store deler av norskekysten oppleve havnivåstigning, dersom den globale oppvarmingen fortsetter som i dag. 

– Når havet stiger vil utsatte områder oversvømmes oftere, og vannet vil nå lenger inn på land. Stigende havnivå er en endring som vil fortsette i hundrevis til tusenvis av år framover, selv med raske utslippskutt. Derfor må vi planlegge annerledes og bruke andre strategier enn i annet klimatilpasningsarbeid, og vi må tenke langsiktig, sier miljødirektøren.  

Les også: Norge må forberede seg på et stigende havnivå 

Ingen midler til kommunene 

Når kommunene skal planlegge fremtidig bebyggelse og infrastruktur, som blant annet boliger og veier, finnes det virkemidler og veiledning for å tilpasse seg et stigende havnivå. Utfordringen er derimot større for eksisterende bebyggelse. I dag finnes det ingen statlige midler til å kartlegge eller sikre eksisterende bygg og infrastruktur. Dermed er det opp til hver enkelt kommunene å kartlegge behov og prioritere. 

– Det er uheldig at dagens system gjør at små kommuner i utfordrende økonomiske situasjoner ikke eller i liten gard får gjennomført nødvendige tiltak. Muligheten til å kartlegge og gjennomføre tiltak varierer med kommunenes ressurser og kompetanse, sier Hambro. 

Mangler fortsatt kunnskap 

Mens rapporten «Sea level rise and extremes in Norway» gir et godt kunnskapsgrunnlag om havnivåstigning, viser Miljødirektoratets gjennomgang at det fortsatt er behov for mer kunnskap om bølgepåvirkning. Dette er særlig viktig for arealplanleggingen i kommunene. 

– Kommunene etterspør et datagrunnlag som kan si noe om hvordan bølgene vil påvirke deres kommune i fremtiden. Bølger kommer på toppen av et økende havnivå og høy vannstand, og kan føre til store skader. Bølgenes høyde og lengde vil variere med lokale forhold langs kysten, sier Hambro 

I dag finnes det heller ingen vurderinger av hva de økonomiske konsekvensene av havnivåstigning, høy vannstand og bølgepåvirkning vil bli for samfunnet og hvilke tiltak som bør prioriteres.  

Miljødirektoratet skal imidlertid, sammen med referansegruppen, nå se på hvordan disse utfordringene best kan håndteres. Dette arbeidet skal resultere i et forslag til Klima- og miljødepartementet mot slutten av året. 

Faktaboks: 

• Referansegruppen består av Norsk klimaservicesenter, Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap, Direktoratet for byggkvalitet, Norges vassdrags- og energidirektorat, Statens kartverk, Kystverket, Landbruksdirektoratet, Riksantikvaren, Statens vegvesen, Kommunal- og distriktsdepartementet, representanter for statsforvalteren, utvalgte kommuner (Stavanger, Trondheim og Vågan) og Kommunesektorens organisasjon (KS).  

• Denne gjennomgangen er svar på første del av oppdrag om å vurdere og anbefale hvordan nasjonale myndigheters arbeid med å håndtere havnivåstigning kan forbedres. Vi har gjennomgått arbeidet på nasjonalt nivå med å håndtere havnivåstigning, høye vannstander og bølgepåvirkning, og har identifisert de mest sentrale utfordringene.  

• I andre deloppdrag fra Klima- og miljødepartementet skal Miljødirektoratet i samarbeid med referansegruppen vurdere om det er behov for nye føringer eller virkemidler i lys av de utfordringene som er identifisert.