Medietilsynet: Merverdiavgiftsfritak må være uavhengig av plattform

Anbefalingen fra Medietilsynet kommer på bakgrunn av en ny utredning om redaktørstyrte mediers økonomiske situasjon og framtidsutsikter, som er utarbeidet av Oslo Economics på oppdrag fra Medietilsynet. Utredningen ble bestilt av Kultur- og likestillingsdepartementet, og overlevert til kultur- og likestillingsminister Lubna Jaffery onsdag 29. januar, sammen med Medietilsynets vurderinger.  

- Rapporten viser at det ikke er lett å være norsk mediehus i 2025, og at det neppe blir enklere framover. Det er et stort behov for investeringer i teknologi og i nye formater, samtidig som konkurransen fra teknologiplattformene blir sterkere. Regjeringen vil fortsatt bidra til et sterkt mediemangfold i Norge, og vi vil gi gode rammebetingelser til de redaktørstyrte mediene. Denne rapporten blir et viktig underlag når regjeringen skal diskutere innretningen på mediestøtten framover, sier Jaffery. 

 – Selv om kjerneproduktet for de fleste redaktørstyrte medier fortsatt er tekstbasert, har både arbeidet med denne utredningen og øvrig dialog vi i Medietilsynet har hatt med mediebransjen, gjort det tydelig at lyd- og videoinnhold blir stadig viktigere, ikke minst for å nå unge brukere. Dette må reflekteres i innretningen på rammevilkårene, for å unngå at de redaktørstyrte medienes posisjon og samfunnsrolle svekkes, sier direktør i Medietilsynet, Mari Velsand. 

Utredningen «Redaktørstyrte mediers økonomiske forutsetninger – i dag og framover» baserer seg på analyser av nåsituasjonen for redaktørstyrte medier og en vurdering av utviklingen av de økonomiske forutsetningene fremover. Analysene bygger på et bredt datagrunnlag og intervjuer med relevante bransjeaktører. 

Digitalisering fortsetter å påvirke økonomien 

Et overordnet funn i utredningen er at digitaliseringen vil fortsette å påvirke de økonomiske forutsetningene og forretningsmodellene til redaktørstyrte medier fremover. Inntekter fra papirprodukter antas å fortsette å falle, samtidig som det stadig blir større konkurranse fra globale aktører om annonseinntektene. Dette betyr at digital brukerbetaling blir enda viktigere for de redaktørstyrte mediene.  

– Dette er observasjoner som sammenfaller med Medietilsynets vurderinger. Denne utviklingen gjør at mediene må investere tilstrekkelig i digital infrastruktur, og ikke minst i innhold og formater som publikum vil betale for, sier Velsand. 

Videre konsolidering forventes 

Digitalisering har redusert etableringshindringene og utredningen påpeker at kunstig intelligens kan bidra ytterligere til dette. Dermed forventes det fortsatt nyetableringer, og da først og fremst av nisjemedier. 

Videre påpekes det at i utredningen at skalafordeler, særlig knyttet til teknologisk infrastruktur, kan føre til ytterligere konsolidering i bransjen.  

Unge etterspør nyheter i lyd og bilder 

Utredningen viser til undersøkelser som befester at personer under 30 år, i større grad enn de eldre vil ha nyheter gjennom lyd- og videoformater. Fra bransjehold er det også en tydelig tilbakemelding om at etterspørselen etter slikt innhold kommer til å øke, og at unge særlig etterspør lyd- og bildeinnhold. I utredningen påpekes det at i en situasjon der publikum i økende grad etterspør video- og lydinnhold, kan merverdiavgiften påvirke både tilbudet til publikum og medienes lønnsomhet negativt. Dette er fordi investeringer som ville vært lønnsomme med et plattformnøytralt fritak for merverdiavgift, kan bli ulønnsomme med den gjeldende avgiften på video- og lydinnhold.  

– Det er viktig at reguleringer ikke er innrettet slik at de virker hemmende på innovasjon og utvikling av nyhetsformater som tiltrekker seg fremtidens mediebrukere. Nyheter publisert som tekst, lyd og levende bilder bør derfor behandles likt avgiftsmessig, sier Mari Velsand.

Les utredningen fra Oslo Economics her, og Medietilsynets oppsummering og vurderinger her.

Fakta om utredningen:  

• Oslo Economics har utarbeidet en analyse av de redaktørstyrte medienes økonomiske nåsituasjon og fremtidsutsikter på oppdrag fra Medietilsynet. 
• Utredningen beskriver nåsituasjonen og framtidsscenarier for redaktørstyrte mediers økonomiske driftsforutsetninger.  
• Utredningen vurderer også konsekvenser av at mva.-fritaket for elektroniske nyhetstjenester ble avviklet i 2023.  
• Utredningen ble overlevert kultur og likestillingsminister Lubna Jaffery 29. januar 2025, sammen med Medietilsynets vurderinger. 

Hovedfunn:  

• Lavere inntekter har gjort det nødvendig med kostnadsbesparende tiltak i mediebransjen, samtidig som det er   behov for store investeringer i teknologi for å møte den digitale utviklingen. 
• Digital brukerbetaling er blitt en viktigere inntektskilde for de redaktørstyrte mediene. 
• De store nasjonale avisene og store regionsaviser er bedre posisjonert i den digitale driftsøkonomien enn små og uavhengige aviser.  
• GDPR har stor betydning for avisenes muligheter til å generere annonseinntekter ved hjelp av data om mediebrukerne. 
• Publikum har endret atferd i forbindelse med overgangen til digitale plattformer. Nyheter som tidligere har vært konsumert til relativt faste tidspunkt i løpet av en dag er nå tilgjengelige hele tiden og i flere format enn tidligere. Smarttelefonen er den foretrukne enheten for nyhetskonsum og flere får med seg nyheter i sosiale medier.  
• De under 30 år foretrekker i større grad enn eldre mediebrukere å se videoer eller lytte til podkast når de oppdaterer seg på nyheter. Etterspørselen etter nyheter i lyd- og bildeformater kommer sannsynligvis til å øke framover. 
• Sosiale medier konkurrer med de redaktørstyrte mediene om befolkningens tid og annonsørenes penger, samtidig som de er en viktig distribusjonsplattform for mange mediers redaksjonelle innhold. 
• Det forventes fortsatt nyetableringer i mediebransjen, og da flest nisjepregede etableringer. Skalafordeler kan lede til økt konsolidering av eierskap.  
• Dagens ordning med merverdiavgift på elektroniske medier kan hindre ønsket innovasjon, svekke mediehusenes lønnsomhet og gi publikum et dårligere nyhets- og aktualitetstilbud. 
• En plattformnøytralt merverdiavgift-regime vil gi de redaktørstyrte mediene bedre rammevilkår for å levere på samfunnsoppdraget og sikre et mediemangfold i fremtiden.