- Noen pasienter må betale en dyr pris

Det advarer Hilde Midtbø-Hjelvik, fagbioingeniør og leder av NITO Bioingeniørfaglig institutts utvalg for patologi (NITO BFI patologi).  

Stor aktivitetsøkning
I en spørreundersøkelse utført av NITO Bioingeniørfaglig institutt i 2023, rapporterer patologilaboratoriene om en betydelig aktivitetsøkning. Prøvemengden har økt med opptil 10 prosent, og det utføres 20-30 prosent flere analyser per prøve.

- Dette er bare starten, sier Midtbø-Hjelvik, og peker på at kreftdiagnoser øker med alderen. I 2035 forventes en 45 prosent økning i personer over 75 år, noe som vil føre til flere prøver på laboratoriene. 

Nå koster det ikke bare penger
Ventetidene for prøvesvar ved patologilaboratorier er allerede høy flere steder i landet. Selv i rolige perioder kan svartiden være opp til seks uker på vanlige prøver. I praksis betyr dette at personer med uoppdaget kreft, som ikke har havnet i pakkeforløp-køen, starter senere med behandling enn hva de burde. Tidlig diagnostisering og behandling er kritisk for pasientenes overlevelse og livskvalitet.  

- Det er urovekkende lang svartid ved flere patologilaboratorier allerede, og det er trist at enkelte pasienter må betale prisen for manglende investeringer og prioriteringer, sier lederen av patologiutvalget. 

Patologilaboratorier under press
I flere år har landets patologilaboratorier merket en gradvis økning i mengden prøver og analyser. Økende alder i befolkningen og viktige framskritt innen kreftbehandling, særlig innen persontilpasset medisin, øker behovet for stadig nye analyser. Flere nye analyser er komplekse, og laboratoriene bruker mer tid og ressurser for å gi ut svar. I tillegg tas det beslutninger om innføring av screening og nye pakkeforløp, uten at laboratoriene er involvert i planleggingen. Flere steder er arbeidsmengden på bristepunktet, prøver hoper seg opp og bioingeniørene preparerer hundrevis av prøver i kø på overtidsdugnad.  

- Strategiene innen kreftomsorgen er gode, med oppleves lite realitetsorienterte. Kapasiteten på patologilaboratorier er begrenset, og det må gjøres prioriteringer i køen av prøver. Før beslutningstakere innfører nye diagnostiske tilbud i kreftomsorgen, må de vite hva det vil medføre for andre pasientgrupper, sier Midtbø-Hjelvik.  

Dystre fremtidsutsikter?
Mangelen på bioingeniører og patologer, samt svakere sykehusøkonomi, gir dystre framtidsutsikter. Kvalitetsarbeid og videreutvikling svekkes under høyt arbeidspress. En NITO BFI-undersøkelse fra 2024 viser at 70 prosent av bioingeniørene har vurdert å slutte på grunn av lav lønn og høy arbeidsbelastning. 

Det finnes løsninger på problemet
Midtbø-Hjelvik peker på at investeringer i tekniske løsninger kan effektivisere prøvehåndteringen:

- Flere prosesser må automatiseres, men økonomien og tilgangen på areal setter grenser. Digitalisering og bedre IT-systemer kan også bidra til effektiv prøveflyt, men utviklingen går altfor sakte. Interne flaskehalser kan løses ved å standardisere metoder og redusere antall undersøkelser som gjøres per prøve. Vi må gjøre kloke valg, og ikke legge til analyser for sikkerhets skyld. 

- Sykehus må prioritere opprusting av landets patologilaboratorier for å kunne holde tritt med prøveøkningen som følger av eldrebølgen. Uten å øke kapasiteten vil vi være langt unna målet om å være verdensledende i kreftomsorgen, avslutter hun.