Emma Jensen lever og skaper utenfor boksen

De største suksessene er gjerne de mest udefinerbare. Ta 29 år gamle Emma Jensen, som for sju år siden tenkte det var mindre skummelt å sende en låt inn til Urørt enn å spille den for venner og familie. Så gikk låten viralt, og hun rakk ikke engang å trekke pusten før hun var i «viktige rom med viktige folk» rundt om i verden. Etter noen år i denne virvelvinden bestemte Emma seg for at hun ville gjøre ting annerledes. 

«Det at verden stoppet opp for oss alle på grunn av pandemien var nok akkurat det jeg trengte. Jeg var så heldig at jeg kunne dra hjem til Norge og Nesodden og være med familien. Jeg var mye ute i naturen og mye alene med gitaren, og fant litt tilbake til meg selv i musikken. Utgangspunktet for at jeg elsker å skrive, og å lage musikk er ikke en drøm om kommersiell suksess, men den magien som kan oppstå når jeg skaper og fremfører noe som betyr noe for meg. Og for andre.»

Når Emma snakker om suksess, så dveler hun ikke ved debuten som ga henne millioner av streams og internasjonal anerkjennelse, men trekker fram hvor mye tryggere hun er i seg selv. Mestringsfølelsen det gir å få akkurat det hun hører i sitt eget hode ut i en låt. Gleden over å ha artistisk kontroll. Og den fantastiske følelsen det er å spille for et publikum – selv de som egentlig kom for å se noen andre – som blir stille og lytter gjennom en hel konsert.

«Mye av det jeg har skrevet det siste året er ganske personlige ting. Jeg har fått satt ord på tanker og følelser som har surret rundt i hodet og hjertet. Selve skriveprosessen synes jeg ofte kan være ganske frustrerende, og er ikke nødvendigvis alltid så terapeutisk for meg, men når jeg har skrevet ferdig låten og fått sagt det jeg ville si så er det ute av systemet og dét i seg selv er jo en slags terapi.»

Det er formidlingsevnen, stemmen, og evnen til å skrive personlige tekster som andre kjenner seg igjen i, som har gitt Emma en gruppe svært dedikerte fans. De har fått se henne live til vanns, til lands og til fjells, når hun har spilt på seilbåter, hytter og fjelltopper, i tillegg til mer konvensjonelle spillesteder. Publikum tar ofte kontakt etter opptredener eller sender meldinger for å takke for tekster og konsertopplevelser som har gjort inntrykk. Det er en gjensidig følelse av å ha noe felles, og Emma sier at de føles mest som venner hun (ennå) ikke kjenner.

«Det har skjedd mye på syv år. Det å få en pangstart er ikke mange forunt, og selv om jeg ikke hadde en plan eller innfridde det jeg kanskje fortsatt tenker var andres forventninger til meg, så satt det i gang en både krevende og lærerik prosess. Når jeg ser tilbake, er jeg stolt av hvordan jeg taklet denne prosessen. Og jeg er takknemlig for at jeg har hatt muligheten og tiden til å trekke meg tilbake og finne ut av hvordan jeg egentlig vil gjøre ting uten et forventningspress.»

Emma skaper musikk som er nær, ekte og uanstrengt. Og lydbildet, hvor doser av nostalgi og skandinavisk melankoli underbygges av både stemme og stemning, inneholder mye lys og letthet i kontrast til tekstene som kan være mørke og dype. Hun skriver musikk med og for hele seg. Friheten fra eksterne forventninger har gitt en selvstendighet og forankring som gir rom for kreativ flyt og skaperglede. Nærhet til naturen gir trygghet og inspirasjon, og er en tydelig del av både artisten og personen Emma som ofte blir beskrevet som litt eventyrlig kunstnerisk. Dette stemmer, men hun er også morsom, utadvendt og jordnær med ambisjoner om å glede seg selv og andre med sin poetiske pop om å finne et ankerpunkt i livet. 

«Jeg vet hvor viktig musikk kan være. Hvor hardt, eller mykt, den kan treffe når du trenger det mest. Og jeg tenker at når en låt er sluppet så tilhører den lytteren. Så jeg vil ikke si for mye om hva de ulike tekstene handler om for meg, det er fint at hver enkelt kan gjøre dem til sine.»

Våren 2024 ble musikken hun skrev i løpet av noen korte måneder produsert opp i samarbeid med Olav Tronsmoen. Samme høst slapp hun først bittersøte «Part of The Story» som P3 listet, Dagsavisen beskrev som en «oppløftende nede-låt fylt av det nordiske lyset» og Aftenposten kalte «hyggelig høststemning» og beskrev produksjonen «som den er pakket inn i varme ulltepper». I oktober kom «August», en klart mørkere låt, om å ikke klare å slippe de du er glad i inn. Dette var første gang hun og broren Fabian skrev musikk sammen, slik at denne egentlige ganske vonde låten allikevel har positive assosiasjoner for Emma. Også denne ble listet hos P3. 

Stjerneskuddene hadde så vidt sluknet etter nyttårsfeiringen da Emma delte «Now And Then», en låt om vanskelige avslutninger som hun beskriver som et slags unnskyld-brev. For det er kanskje litt rart og urettferdig å slite med savn og kjærlighetssorg når man selv er den som har gjort det slutt? Låten ble lagt til på New Music Friday- og spillelister over hele verden, blant annet USA, UK, Sverige, Danmark og India, i tillegg til Norge. Den ble også listet på P1 og Ukas Låt på P3. 

«Jeg ser frem til å dele alle de nye låtene, og er skikkelig spent på hva venner, familie og lyttere vil si. Og jeg gleder meg helt utrolig mye til konsert hvor jeg kan få spille alle låtene for et publikum allerede i februar.»

EP’en «Boxes» inneholder alle de ovennevnte låtene, samt «The Idea» og tittelkuttet. 

«The Idea kom til helt på slutten av skriveprosessen til EP’n, og vi bestemte oss for å spille den inn i rommet med kun vokal og gitar for å gjøre det så nært og nedpå som mulig. Den handler om å være fast i noe som ikke er så bra, noe flere kanskje kan kjenne seg igjen i. Og Boxes er en låt jeg prøvde å skrive flere ganger uten at den ble helt sånn som jeg ville. I mange tilfeller ville jeg nok gått videre og tenkt at da var ikke ideen god nok, men det var et eller annet med denne som gjorde at jeg ga det noen forsøk til. For meg handler låten om alle tingene jeg på et tidspunkt har pakket bort fordi jeg ikke har orket eller hatt tid til å prosessere det, men så er det jo alltid begrenset hvor lenge man kan legge lokk på vonde følelser og man blir nødt til å åpne de ulike boksene og ta det på alvor. Det ble etter hvert en veldig artig låt å jobbe med, og befriende ikke minst!»

 «Boxes» er pakket inn i et lydlandskap som reflekterer en tydelig og unik nordisk kjerne og kjærlighet til naturen og det naturlige hvor Emmas særegne vokal forsterker følelsen av nærhet og sårbarhet som tekstene gir. Musikken er på en side nostalgisk, dyp og melankolsk, og på den andre lett, delikat og uanstrengt. Emma Jensen er en historieforteller med en stemme og formidlingsevne som bergtar og begeistrer.

Fredag 24. januar slipper Emma Jensen EP’en «Boxes» og onsdag 26. februar spiller hun på Parkteatret i Oslo.

****

Emma Jensen (1995) fra Nesodden utenfor Oslo har skrevet musikk siden barndommen. I 2017 kom hun til finalen i Urørt på NRK P3 med «Closer». Denne gikk viralt på plattformene Soundcloud og YouTube, og har i tillegg, i skrivende stund, over 13 millioner avspillinger på Spotify.
Jensen fulgte opp debuten med singler som «Talk Me Down», «Better», «Someone To Break Your Heart», og mer nylig «Part of The Story» og «August» som alle ble listet på riksdekkende radio. Hun har bodd og arbeidet i LA, Stockholm og London i lengre perioder, men har siden 2020 hatt base i Oslo.
Emma Jensen har en forkjærlighet for alternative scener og intime møter med publikum og har blant annet gjennomført to akustiske turnéer på seilbåt langs norskekysten, samt en i Jotunheimen. Sistnevnte ble gjort i samarbeid med DNT slik at konserter ble avholdt både utendørs og inne på DNT sine hytter. 

Onsdag 26. februar spiller hun to konserter på Parkteatret i Oslo. Inspirert av konseptet «Yngling» hvor det åpnes for at publikum under 18 år får en «formiddagskonsert» før hovedkonserten, så har Emma invitert til «Gamling» hvor et utvalg musikkinteresserte nærmere 81 får en konsertopplevelse spesielt tilrettelagt for seg.