Vet ikke hva de vil få i pensjon

To av tre bønder vet ikke hva de kommer til å få i årlig pensjon fra det offentlige, innenfor en feilmargin på pluss/minus 20 000 kroner, ifølge en måling utført av Agri analyse for Landkreditt. Kun 27 prosent oppgir at de er kjent med dette. De øvrige krysser av for at spørsmålet ikke er relevant for dem.

Svarfordelingen er omtrent den samme når det gjelder kunnskap om fremtidige ytelser fra eventuell egen pensjonssparing.

– Slik ville det nok også sett ut for andre yrkesgrupper, så bøndene vet neppe mindre enn andre. Men fordi de i hovedsak er selvstendig næringsdrivende med varierende og ofte forholdsvis lav inntekt er temaet svært viktig for dem, sier Anders Petter Wik, administrerende direktør i Landkreditt Forvaltning.

Gårdbrukere trenger i større grad enn vanlige lønnsmottakere å ta grep om pensjonssparingen sin selv, mener han.

Flere sparealternativer

– I kundedialogen er det en del bønder som tar opp temaet, og velger å etablere spareavtaler for å sikre seg bedre pensjonsøkonomi. Innskuddspensjon kan være aktuelt. Her kan man spare inntil syv prosent av årlig personinntekt fra næring mellom 1 og 12 G og få inntil 50 prosent av sparingen i skattefradrag.

Ordningen med Individuell pensjonssparing (IPS) er også en mulighet. Der man kan spare inntil 15 000 kroner årlig og få skatteutsettelse på inntil 3 300 kroner. Noen velger dessuten å opprette en fondskonto, som gir stor fleksibilitet og utsatt skatt på avkastningen, ifølge Wik.

Via jordbruksavtalen er det etablert en tidligpensjonsordning for bønder, med mål om å bidra til å lette generasjonsovergangene for de som har hatt hoveddelen av inntekten fra jordbruk, gartneri og skogbruk. Ordningen administreres av Landbruksdirektoratet og søknader behandles av statsforvalteren.

– Ved overdragelse av gården kan dette gi utbetalinger på drøyt 105 000 kroner for enbrukere og 168 000 kroner for tobrukere i fem år fra og med fylte 62 til og med 67 år. Bøndene har ellers ingen kollektiv ordning å støtte seg på, sier Torbjørg Kylland, fagkoordinator økonomi i Norsk landbruksrådgivning.

Hun har bred erfaring innen økonomisk og skattefaglig rådgivning, ikke minst rettet mot bønder.

Råd for trygg pensjonsøkonomi

– Det vanlige er at bonden oppnår en offentlig pensjon på rundt 270 000 kroner årlig, altså nokså nær nivået for minstepensjon. Noen kommer opp i 300 000 kroner. Mange vil derfor ha behov for å gjøre bevisste valg noen år før de gir seg i yrket for å sikre en brukbar pensjonsøkonomi, sier Kylland.

Hun har to klare råd når bonden skal forberede seg på dette.

– Vær gjeldfri, og sørg for å ha et sted å bo. Det kan i noen grad kompensere for lav pensjonsinntekt.

Undersøkelsen fra Landkreditt viser at kunnskapen om egne pensjonsrettigheter øker bratt når bøndene passerer 60 år. I denne gruppen vet halvparten hva de vil få fra det offentlige, og 44 prosent vet hva egen pensjonssparing vil kaste av seg.

– Det er positivt at så vidt mange eldre bønder har satt seg inn i egen pensjonsøkonomi, men hvis innsikten hadde kommet tidligere ville det blitt enklere å iverksette tiltak for å oppnå en økonomisk sett romsligere seniortilværelse, sier Anders Petter Wik i Landkreditt Forvaltning.