Føler seg godt mottatt, men er usikre på framtida

De ukrainske flyktningene har blitt godt ivaretatt både på flyktningmottak og når de ble bosatt i en av landets kommuner. Mange har følt seg velkomne i sitt nye lokalmiljø, og er fornøyde med hvordan barna har blitt tatt imot i barnehage og skole.

Det viser en fersk rapport fra By- og regionsforskningsinstituttet NIBR, laget på oppdrag fra Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi). Her har 1600 ukrainske flyktninger svart på spørsmål om hvordan det har vært å komme til Norge.

Stadig flere ut i jobb

Flyktningene mener at norskopplæringen de har fått i offentlig regi har høy kvalitet, men skulle ønske det var mer av den. Mange sier at språket er nøkkelen til arbeidslivet, og syv av ti fortsetter derfor å lære seg norsk i privat regi.

– Vi ser at stadig flere ukrainere kommer ut i arbeid, tar aktivt del i sine nabolag og er opptatt av å lære seg norsk. Her gjør mange kommuner en god jobb med å tilrettelegge for flyktningene, slik at de raskt kan bidra i samfunnet, sier arbeids- og inkluderingsminister Tonje Brenna.

Fungerende direktør Halwan Ibrahim i IMDi vil også berømme kommunene for arbeidet som er gjort.

– De har tatt imot nesten 90 000 ukrainske flyktninger de tre siste årene. Den innsatsen og kompetansen vil fortsatt være viktig framover, sier Ibrahim.

Færre vil tilbake til Ukraina

Svært få av ukrainerne som har svart på undersøkelsen tror på noen snarlig fred i hjemlandet. Flere forventer at krigen vil vare i minst tre år til.

Samtidig vil flere bli her i landet på permanent basis. Nesten halvparten ønsker ikke å returnere til Ukraina så snart krigen er over – en klar økning fra 19 prosent i 2022.

Det forteller den ferske NIBR-rapporten, som er den tredje i sitt slag siden 2022.

– Det er nyttig å følge utviklingen og få stadig oppdatert kunnskap om flyktningene. Denne informasjonen er viktig for forvaltningen, kommunene, politikere og andre som jobber med tiltak for å styrke integreringen, sier Ibrahim.

Usikkerhet kan påvirke jobbsjansene

Antallet ukrainske flyktninger i jobb økte kraftig gjennom 2024. I november var rundt 30 prosent i arbeid. Samtidig ser vi at blant de som har vært lengst i Norge, er andelen langt høyere. I gruppen som kom til landet i 2022 har nesten halvparten jobb.

– Den utviklingen er både positiv og viktig. Å tilhøre en arbeidsplass styrker norskkunnskapene og kjennskapen til samfunnet vårt. Samtidig gir det folk et nettverk, økt tilhørighet til lokalsamfunnet og bedrer familienes økonomi, sier IMDi-direktøren.

Likevel står mange av flyktningene utenfor arbeidslivet. Flere av ukrainerne påpeker at midlertidigheten gjør arbeidsgiverne usikre på om de bør ansette dem. Når de blir spurt om hva som er til størst hinder for å få en jobb, peker de på manglende norskkunnskaper og usikkerhet knyttet til hvor lenge de får være i landet.

Barna «lever to liv»

Den manglende tryggheten for framtida får også konsekvenser for barna: mange følger både skoleundervisning i Norge og fjernundervisning fra Ukraina. Foreldre erkjenner at dette går ut over de unge, som sliter med «å leve to liv».

Mest bekymret er de med barn i ungdomsalder: langt under halvparten deltar i fritidsaktiviteter, mot 70 prosent av de yngre barna. Ungdommene har også færre norske venner.

Blant de voksne som kom hit i 2022 oppgir en tredjedel at de trenger psykisk helsehjelp. Blant disse sier kun halvparten at de har fått hjelp.

Fakta om forskningsrapporten:

• Dette er den tredje rapporten om flyktninger fra Ukraina, deres møte med Norge og med vårt offentlige tjenesteapparat.
• Rapportene er utarbeidet av By- og regionsforskningsinstituttet NIBR, ved prosjektleder Vilde Hernes, på oppdrag fra Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi).
• 1600 ukrainske flyktninger har svart på spørsmål om hvordan de har blitt mottatt i Norge, og hva de synes om det tjenestetilbudet de har fått fra det offentlige.
• Flyktningene har også fått spørsmål om deres nåsituasjon (om blant annet norskkunnskaper, inntektsnivå, arbeid, barnas situasjon i barnehage og skole, og tanker om framtida).
• I tillegg har flyktningtjenestene i 222 kommuner og 8 bydeler i Oslo svart på spørsmål om arbeidet de gjør med å bosette og integrere flyktningene.
• Her kan du laste ned rapporten på IMDis nettside.