Nasjonale turiststier tilrettelegger godt for turisthorder

De fem turiststiene Besseggen, Fosseråsa, Kjerag, Trolltunga og Preikestolen har så langt fått kvalitetsstemplet «Nasjonal turiststi» i Norge, og flere har søkt om å bli det. De nasjonale turiststiene har til felles at de gjennom gode opplevelser og spektakulære attraksjoner tiltrekker seg et stort antall turgåere. Målet med ordningen er at stedene gjennom god planlegging og tilrettelegging skal tåle mye besøk uten å forringes, samtidig som de bidrar til lokal verdiskaping. 

NINA har på oppdrag fra Miljødirektoratet undersøkt om ordningen fungerer etter hensikten, og resultatet er publisert i rapporten «Besøksforvaltning av mye brukte stier». 

– Vi ser at de stiene som har fått status som Nasjonale turiststier og fått midler gjennom ordningen, har tilrettelagt for de besøkende på en god måte som tar vare på både sikkerheten, opplevelsene til turgåerne og lokalbefolkningen. Det viser at besøksforvaltning fungerer, sier Maja Arnekleiv, avdelingsingeniør i NINA.

Sammen med kolleger har hun intervjuet mange som jobber med både de fem autoriserte stiene, seks stier som har søkt autorisering, og tre stier som har fått avslag. Det er alt fra personer i DNT og Røde kors, til nasjonalparkforvaltere, forvaltere fra kommunene, folk i SNO og Norsk villreinsenter. 

Stipatruljer og andre tiltak øker sikkerheten

Blant tiltakene som er iverksatt finner vi alt fra sherpatrapper til stipatruljer som informerer og passer på at turgåerne er godt nok forberedt til å gå turene. 

Noen av de bratteste, lengste og mest utfordrende stiene har opplevd mange leteaksjoner opp gjennom årene, og særlig en del utenlandske besøkende kan ha manglende forståelse for vær, utfordrende terreng og turlengde. 

– Tiltak som bedre informasjon, forbedret sti, parkeringsvakter og stipatruljer som informerer og passer på at turgåerne er godt nok forberedt til å gå turene er spesielt viktige tiltak som øker sikkerheten, forteller Arnekleiv.

Besøkshordene utfordrer allemannsretten

Informantene peker på manglende kunnskap om rettigheter og plikter blant de besøkende, og at det gir en rekke utfordringer og utfordrer allemannsretten.

– Flere av de vi snakket med etterspurte juridiske virkemidler for å regulere tilgangen til stien, da de ikke har anledning til å nekte noen å legge i vei selv om værmeldingen er elendig og utstyret mangelfullt, eller selv om en aktivitet truer naturverdier eller lokale interesser, sier Arnekleiv.

Trenger mer kunnskap om naturverdiene

Undersøkelsen avdekker at flere av informantene har begrenset med kunnskap om naturverdiene og hvordan disse er ivaretatt.

– Mange peker på slitasje på vegetasjon og terreng nær stien som en utfordring, men har mindre oppmerksomhet på forstyrrelse av dyreliv i nærheten, slik som rovfugler og villrein, forteller Arnekleiv.

Det er fokus på naturverdier på de stiene som har fått status som nasjonale turiststier. Generelt er det å få de besøkende til å holde seg til en tydelig og robust sti som informantene trekker fram som det viktigste tiltaket for å ivareta naturverdiene.

– Intervjuene gjør det tydelig at naturverdier bør få mer oppmerksomhet i besøksforvaltningen framover. Mange av informantene uttrykker et ønske om bedre forvaltning knyttet til naturverdiene, men begrenset økonomi og kapasitet gjør dette vanskelig, sier Arnekleiv.

Tilrettelegging koster, men fungerer

I rapporten konkluderer forskerne med at informantene opplever at besøksforvaltning har bidratt positivt for utvikling av Nasjonale turiststier. 

– Ordningen gjør det mulig med langsiktig finansiering på effektive, men kostbare, sikkerhetstiltak og bygging av service-anlegg med toalettfasiliteter og søppelhåndtering, sier Arnekleiv. 

Slike tiltak gir blant annet grunnlag for personlig kontakt med gjestene, noe som kan gi turgåerne en bedre og tryggere opplevelse, og samtidig bidra til ansvarlig bruk av naturen.

– Det er mange erfaringer som er nyttige å ta med seg fra ordningen også til andre mye besøkte steder.

Besøksforvaltning er relativt nytt i Norge, men med det økende antallet turister i norsk natur, er det nå tid for å planlegge og tilrettelegge for å kunne ta imot de besøkende på en god måte som ivaretar natur og lokale interesse, avslutter Arnekleiv.

Les rapporten: Besøksforvaltning av mye brukte stier
Kontakt:
Maja Arnekleiv (hovedforfatter av rapporten)
Vegard Gundersen (prosjektleder)