Nasjonale turiststier tilrettelegger godt for turisthorder
Mange turister vil på tur i norsk natur. En undersøkelse av ordningen med Nasjonale turiststier viser at det er mulig å håndtere store besøksmengder med god tilrettelegging.

De fem turiststiene Besseggen, Fosseråsa, Kjerag, Trolltunga og Preikestolen har så langt fått kvalitetsstemplet «Nasjonal turiststi» i Norge, og flere har søkt om å bli det. De nasjonale turiststiene har til felles at de gjennom gode opplevelser og spektakulære attraksjoner tiltrekker seg et stort antall turgåere. Målet med ordningen er at stedene gjennom god planlegging og tilrettelegging skal tåle mye besøk uten å forringes, samtidig som de bidrar til lokal verdiskaping.
NINA har på oppdrag fra Miljødirektoratet undersøkt om ordningen fungerer etter hensikten, og resultatet er publisert i rapporten «Besøksforvaltning av mye brukte stier».
– Vi ser at de stiene som har fått status som Nasjonale turiststier og fått midler gjennom ordningen, har tilrettelagt for de besøkende på en god måte som tar vare på både sikkerheten, opplevelsene til turgåerne og lokalbefolkningen. Det viser at besøksforvaltning fungerer, sier Maja Arnekleiv, avdelingsingeniør i NINA.
Sammen med kolleger har hun intervjuet mange som jobber med både de fem autoriserte stiene, seks stier som har søkt autorisering, og tre stier som har fått avslag. Det er alt fra personer i DNT og Røde kors, til nasjonalparkforvaltere, forvaltere fra kommunene, folk i SNO og Norsk villreinsenter.
Stipatruljer og andre tiltak øker sikkerheten
Blant tiltakene som er iverksatt finner vi alt fra sherpatrapper til stipatruljer som informerer og passer på at turgåerne er godt nok forberedt til å gå turene.
Noen av de bratteste, lengste og mest utfordrende stiene har opplevd mange leteaksjoner opp gjennom årene, og særlig en del utenlandske besøkende kan ha manglende forståelse for vær, utfordrende terreng og turlengde.
– Tiltak som bedre informasjon, forbedret sti, parkeringsvakter og stipatruljer som informerer og passer på at turgåerne er godt nok forberedt til å gå turene er spesielt viktige tiltak som øker sikkerheten, forteller Arnekleiv.
Besøkshordene utfordrer allemannsretten
Informantene peker på manglende kunnskap om rettigheter og plikter blant de besøkende, og at det gir en rekke utfordringer og utfordrer allemannsretten.
– Flere av de vi snakket med etterspurte juridiske virkemidler for å regulere tilgangen til stien, da de ikke har anledning til å nekte noen å legge i vei selv om værmeldingen er elendig og utstyret mangelfullt, eller selv om en aktivitet truer naturverdier eller lokale interesser, sier Arnekleiv.
Trenger mer kunnskap om naturverdiene
Undersøkelsen avdekker at flere av informantene har begrenset med kunnskap om naturverdiene og hvordan disse er ivaretatt.
– Mange peker på slitasje på vegetasjon og terreng nær stien som en utfordring, men har mindre oppmerksomhet på forstyrrelse av dyreliv i nærheten, slik som rovfugler og villrein, forteller Arnekleiv.
Det er fokus på naturverdier på de stiene som har fått status som nasjonale turiststier. Generelt er det å få de besøkende til å holde seg til en tydelig og robust sti som informantene trekker fram som det viktigste tiltaket for å ivareta naturverdiene.
– Intervjuene gjør det tydelig at naturverdier bør få mer oppmerksomhet i besøksforvaltningen framover. Mange av informantene uttrykker et ønske om bedre forvaltning knyttet til naturverdiene, men begrenset økonomi og kapasitet gjør dette vanskelig, sier Arnekleiv.
Tilrettelegging koster, men fungerer
I rapporten konkluderer forskerne med at informantene opplever at besøksforvaltning har bidratt positivt for utvikling av Nasjonale turiststier.
– Ordningen gjør det mulig med langsiktig finansiering på effektive, men kostbare, sikkerhetstiltak og bygging av service-anlegg med toalettfasiliteter og søppelhåndtering, sier Arnekleiv.
Slike tiltak gir blant annet grunnlag for personlig kontakt med gjestene, noe som kan gi turgåerne en bedre og tryggere opplevelse, og samtidig bidra til ansvarlig bruk av naturen.
– Det er mange erfaringer som er nyttige å ta med seg fra ordningen også til andre mye besøkte steder.
Besøksforvaltning er relativt nytt i Norge, men med det økende antallet turister i norsk natur, er det nå tid for å planlegge og tilrettelegge for å kunne ta imot de besøkende på en god måte som ivaretar natur og lokale interesse, avslutter Arnekleiv.
Les rapporten: Besøksforvaltning av mye brukte stier
Kontakt:
Maja Arnekleiv (hovedforfatter av rapporten)
Vegard Gundersen (prosjektleder)
Nøkkelord
Kontakter
Maja ArnekleivNINA
Tel:+47 954 90 620maja.arnekleiv@nina.noVegard GundersenSeniorforskerNINA
Tel:+47 405 51 966vegard.gundersen@nina.noBilder

Følg pressemeldinger fra Norsk institutt for naturforskning - NINA
Registrer deg med din e-postadresse under for å få de nyeste sakene fra Norsk institutt for naturforskning - NINA på e-post fortløpende. Du kan melde deg av når som helst.
Siste pressemeldinger fra Norsk institutt for naturforskning - NINA
GPS avslører fjellrevens hemmeligheter10.2.2025 10:07:15 CET | Pressemelding
Hvor tar fjellrevene veien etter at de er satt ut i det fri? For første gang er valper satt ut fra Avlsprogrammet for fjellrev utstyrt med GPS. Dataene blir nyttige i arbeidet med å redde den sterkt truete arten i Norge, Sverige og Finland.
Årets jervekull blir født allerede nå!6.2.2025 10:23:13 CET | Pressemelding
Jervetispene parrer seg i mai-juli, men utviklingen av fosteret starter ikke før rundt vintersolverv. Ny forskning viser at 90 prosent av valpene blir født mellom 5. februar og 11. mars, med et gjennomsnitt på den 23. februar.
Gaupe lever med kun tre bein31.1.2025 09:45:47 CET | Pressemelding
Flere viltkamera som tilhører Norsk institutt for naturforskning (NINA) fanget i fjor opp ei gaupe som mangler nedre del av høyre frambein. Utrolig nok ser den ut til å klare seg godt.
Nye gener skal få fart på fjellreven31.1.2025 08:37:00 CET | Pressemelding
Innavlen blant fjellrevene må reduseres for at den sterkt truete arten skal bli i stand til å stå på egne bein i Norge. I vinter settes 29 valper ut på Hardangervidda og i Sylan for å bidra med nye gener i bestandene.
Slik kan vi hindre tap av genetisk mangfold29.1.2025 18:41:09 CET | Pressemelding
En ny, stor internasjonal studie viser at genetisk mangfold går tapt over hele verden, men studien gir også håp. En suksesshistorie som trekkes fram er redningsaksjonen for å bevare fjellrev i Skandinavia.
I vårt presserom finner du alle våre siste pressemeldinger, kontaktpersoner, bilder, dokumenter og annen relevant informasjon om oss.
Besøk vårt presserom