Datatrøbbel hos Skatteetaten rammer landets arbeidsgivere

– Det er nå store problemer med a-ordningen, og dette har vi kommunisert med Skatteetaten helt fra starten av nyåret. Det viktigste er å få løst problemene, inkludert imøtekomme behov for fristutsettelse. Dernest må vi se på rutiner for å unngå tilsvarende senere. I dette tilfelle oppdatering av systemer rett før frist for innsendinger, og dette har vi dag tidlig kommunisert til skattedirektøren, sier Aale-Hansen. 

Store summer

– Dette dreier seg blant annet om innrapporteringer av 190 milliarder kroner i lønn, pensjon og andre ytelser. Skatteetaten leverer elektroniske tjenester som holder uakseptabelt kvalitetsnivå, understreker Aale-Hansen. 

Starten på 2025 har vært ille for arbeidsgivere som er lovpålagt å innrapportere lønns- og personalopplysninger til Skatteetaten. Etter nyttår fungerer Skatteetatens løsninger så dårlig at det har vært og er problemer med en rekke av Skatteetatens rapporteringstjenester.  

– Jeg forventer at Skatteetaten tydelig erkjenner problemene, og enda tydeligere kommuniserer det til alle landets 260 000 arbeidsgivere og deres regnskapsførere som månedlig innrapporterer opplysninger for over 4 millioner arbeidstakere og pensjonister, sier Aale-Hansen. 

Kan bli lovbrytere 

– Denne hendelsen har sin bakgrunn i vedlikehold av løsningen hos Skatteetaten. Dette vedlikeholdet hadde dårlig timing, i og med at det var kort tid frem mot frist for innrapportering av lønnsytelser. Det som er verre, er at Skatteetatens løsninger i lang tid har fungert altfor svakt. Det er stadig vekk treghet og nedetid. Dette er uakseptabelt, sier Aale-Hansen.   

Innrapportering av lønn skjer gjennom en ordning som kalles a-ordningen. Dette er en samordnet måte for arbeidsgivere å rapportere opplysninger om inntekt og ansatte til NAV, SSB og Skatteetaten. Ordningen er digital. Opplysningene blir sendt elektronisk. Skatteetaten forvalter ordningen på vegne av de andre etatene.  

– Vi opplever at Skatteetaten er i ferd med å gjøre landets arbeidsgivere til lovbrytere. De som skal gjennomføre innrapporteringene er svært frustrerte og slitne, og at utfordringene er gjentakende gjør det vanskelig å tolerere at løsningene ikke fungerer slik de skal, sier Aale-Hansen.  

Helt uakseptabelt 

A-ordningen ble tidligere forvaltet av Altinn/Digitaliseringsdirektoratet.  

– A-ordningen ble innført for 10 år siden, og uvisst av hvilken grunn ble dette i 2020 overført til Skatteetaten. Det er grunn til å stille spørsmål hvor smart dette var. Skatteetaten har mye kompetanse og ressurser, men åpenbart ikke tilstrekkelig. Det vi nå ser er uakseptabelt. Vi skriver 11. januar og problemene er fortsatt ikke løst, sier Regnskap Norge-sjefen:   

– Frist for å innrapportere ble flyttet til 7. januar, og samtidig ble sanksjoneringsløpet utsatt. Dette gjør likevel at de som innrapporterer etter fristen blir lovbrytere. Nå nærmer vi oss frist for innbetaling av skattetrekk og arbeidsgiveravgift. Flere uttrykker store bekymringer for om de rekker å få beløpene korrekte innen innbetalingsfristen den 15. januar. Dersom fristen ikke overholdes, kommer det rentebelastninger. Skatteetaten må imøtekomme arbeidsgiverne med utsatte frister eller utsette rentebelastninger, og ikke minst løse sine tekniske utfordringer både på kort og lang sikt, understreker adm. direktør Rune Aale-Hansen i Regnskap Norge. 

FAKTA:  

I a-ordningen gir hvert år 260 000 arbeidsgivere opplysninger om 4,6 millioner ansatte og pensjonister.   

Hver måned blir det rapportert:  

• 190 milliarder kroner i lønn, pensjon og andre ytelser,  

• 50 milliarder kroner forskuddstrekk,  

• 16 milliarder kroner arbeidsgiveravgift,  

• 150 millioner kroner finansskatt på lønn.  

90 prosent av arbeidsgiverne har et lønns- og personalsystem og sender a-meldingen fra systemet. Disse står for over 99 prosent av opplysningene som kommer i a-ordningen.