Skatteetaten gjør arbeidsgivere til lovbrytere

Starten på 2025 har vært ille for arbeidsgivere som er lovpålagt å innrapportere lønns- og personalopplysninger til Skatteetaten. Etter nyttår fungerer Skatteetatens løsninger så dårlig at det har vært og er problemer med en rekke av Skatteetatens rapporteringstjenester. 

– Jeg forventer at Skatteetaten tydelig erkjenner problemene, og enda tydeligere kommuniserer det til alle landets 260 000 arbeidsgivere og deres regnskapsførere som månedlig innrapporterer opplysninger for over 4 millioner arbeidstakere og pensjonister. Dette dreier seg blant annet om innrapporteringer av 190 milliarder kroner i lønn, pensjon og andre ytelser. Dette er ikke lekepenger og noe Skatteetaten kan bagatellisere, sier Rune Aale-Hansen, adm. direktør i Regnskap Norge.

Kan bli lovbrytere

– Denne hendelsen har sin bakgrunn i vedlikehold av løsningen hos Skattetaten. Dette vedlikeholdet hadde dårlig timing, i og med at det var kort tid frem mot frist for innrapportering av lønnsytelser. Det som er verre, er at Skatteetatens løsninger i lang tid har fungert altfor svakt. Det er stadig vekk treghet og nedetid. Dette er uakseptabelt, sier Aale-Hansen.  

Innrapportering av lønn skjer gjennom en ordning som kalles a-ordningen. Dette er en samordnet måte for arbeidsgivere å rapportere opplysninger om inntekt og ansatte til NAV, SSB og Skatteetaten. Ordningen er digital. Opplysningene blir sendt elektronisk. Skatteetaten forvalter ordningen på vegne av de andre etatene. 

– Vi opplever at Skatteetaten er i ferd med å gjøre landets arbeidsgivere til lovbrytere. De som skal gjennomføre innrapporteringene er svært frustrerte og slitne, og at utfordringene er gjentakende gjør det vanskelig å tolerere at løsningene ikke fungerer slik de skal, sier Aale-Hansen. 

Helt uakseptabelt

A-ordningen ble tidligere forvaltet av Altinn/Digitaliseringsdirektoratet. 

– A-ordningen ble innført for 10 år siden, og uvisst av hvilken grunn ble dette i 2020 overført til Skatteetaten. Det er grunn til å stille spørsmål hvor smart dette var. Skatteetaten har mye kompetanse og ressurser, men åpenbart ikke tilstrekkelig. Det vi nå ser er uakseptabelt. Vi skriver 11. januar og problemene er fortsatt ikke løst, sier Regnskap Norge-sjefen:  

– Frist for å innrapportere ble flyttet til 7. januar, og samtidig ble sanksjoneringsløpet utsatt. Dette gjør likevel at de som innrapporterer etter fristen blir lovbrytere. Nå nærmer vi oss frist for innbetaling av skattetrekk og arbeidsgiveravgift. Flere uttrykker store bekymringer for om de rekker å få beløpene korrekte innen innbetalingsfristen den 15. januar. Dersom fristen ikke overholdes, kommer det rentebelastninger. Skatteetaten må imøtekomme arbeidsgiverne med utsatte frister eller utsette rentebelastninger, og ikke minst løse sine tekniske utfordringer både på kort og lang sikt, understreker adm. direktør Rune Aale-Hansen i Regnskap Norge.

Case fra bedrift: 

«A-meldingen 5.1. er den viktigste a-meldingen å sende inn for året. Selv om vi løpende foretar innberetning og avstemming, så er det noen opplysninger som vi bare får totalavstemt ved årsskiftet. Avstemming av rapportert på a-meldinger gjennom året mot regnskapet ved årsslutt, er den viktigste avstemmingen vi gjør på lønn nå før 5.1. Og så fratar skatteetaten oss muligheten til å foreta den viktigste avstemmingen vi kan gjøre. Jeg synes det er respektløst av skatteetaten ovenfor oss som bransje at vi ikke kan hente ut avstemmingsinformasjon på lønn (A06/A07) på grunn av planlagt vedlikehold, i den mest kritiske periode for oss.» 

Case fra bedrift : 

«Dette går ikke lenger, vi bruker hele dager på å trykke på knapper for å vente i kontakt med skatteetaten /altinn ang lønn. Det gjelder alt fra levering av lønn/henting av skattekort/avstemminger. 

Hvem skal belastes for denne kostnaden, vi som regnskapsfører/kunden eller skatteetaten ? 

Vi får mye ineffektiv tid på dette og det er gjenstand for feiler når vi må starte å arbeide med andre kunder fordi vi ikke får det vi skal fra skatteetaten med en gang. 

 Det er helt uhørt at de setter i gang en omlegging uten at den er sikret for at det skal fungere.» 

FAKTA: 

I a-ordningen gir hvert år 260 000 arbeidsgivere opplysninger om 4,6 millioner ansatte og pensjonister.  

Hver måned blir det rapportert: 

• 190 milliarder kroner i lønn, pensjon og andre ytelser, 
• 50 milliarder kroner forskuddstrekk, 
• 16 milliarder kroner arbeidsgiveravgift, 
• 150 millioner kroner finansskatt på lønn. 

90 prosent av arbeidsgiverne har et lønns- og personalsystem og sender a-meldingen fra systemet. Disse står for over 99 prosent av opplysningene som kommer i a-ordningen.