Fiskeflåten skaper store verdier for Norge
Den norske fiskeflåten skaper store verdier. Og store økonomiske ringvirkninger. I 2023 ble det en netto verdiskaping fra fiskeriene på 22,2 milliarder kroner. Og ringvirkningene av at flåten kjøper varer og tjenester for 9 milliarder i året, når de fleste av landets 357 kommuner.

Den ferske Nofima-rapporten "Flåtens ringvirkninger - Verdiskaping og ringvirkninger fra den norske fiskeflåten i 2023", viser at 15,7 milliarder kroner er skapt direkte i fiskeriene, mens flåtens innkjøp også gir grunnlag for en verdiskaping på 6,5 milliarder hos flåtens leverandører, deres leverandører igjen, og så videre.
De som måtte tro at det kun er de mest fiskeriavhengige samfunnene i Nord-Norge og langs kysten på Vestlandet som profiterer på aktiviteten i fiskeriene, må revurdere. Det viser seg nemlig å være feil.
– Verdiskapingen i kjernevirksomheten - lønn og avkastning til fartøyeierne - er fordelt på 274 kommuner. Om man også tar med ringvirkninger, har nesten alle landets kommuner verdiskaping fra fiskeflåten, sier Nofima-forsker Audun Iversen.
Han er prosjektleder for ringvirkningsrapporten om fiskeflåtens økonomiske betydning.
17 000 arbeidsplasser i fiskeriene
Rapporten viser også at det i 2023 var cirka 17 000 sysselsatte knyttet til aktiviteten i fiskeflåten. Av disse jobbet 11 000 direkte i fiskeriene, mens næringen også førte med seg 6 000 jobber gjennom ringvirkninger.
Antall menn med fiske som hovedyrke har nesten halvert seg de siste 30 år. Når det gjelder kvinner med fiske som hovedyrke, har antallet i løpet av de siste 30 år først halvert seg, for så å doble seg igjen. Ved utgangen av 2023 var det knappe 500 kvinnelige yrkesfiskere, mot 250 for 10 år siden.
Nordland har størst samlet sysselsetting på 3 126, fulgt av Møre og Romsdal med 3108, Vestland med 2436, og Finnmark med 2066 sysselsatte i fiskeriene.
Ringvirkningene er størst i fylkene med mest fiskeri, men det finnes også en del ringvirkninger i de andre fylkene, sier Audun Iversen.
Tallene viser også at det er kystflåten som sysselsetter flest i fiskeriene.
I kystflåten er samlet sysselsetting 9 200, der 6 600 er fiskere mens 2 600 er ringvirkninger. I tillegg kommer rundt 130 sysselsatte i ulike administrative stillinger hos rederiene.
Sysselsettingen i og fra den havgående flåten var på 7 600, der 4 300 er ansatt i flåteleddet, mens 3 400 er ringvirkninger.
Verdiskaping fordelt på flåtegrupper
Forskerne har også fordelt verdiskaping på de ulike fartøygruppene i fiskeriene. Og mens kystflåten sysselsetter flest, er det den havgående flåten som genererer størst verdi.
Kystflåten hadde i 2023 en samlet verdiskaping på 9,6 milliarder kroner, der 7 milliarder var fra kjerneaktiviteten mens 2,5 milliarder var ringvirkninger.
For havfiskeflåten var samlet verdiskaping i 2023 på 12,6 milliarder, der 8,6 milliarder var fra kjerneaktiviteten mens 4 milliarder var ringvirkninger.
– Verdiskapingen i fiskeflåten fordeler seg med 49 prosent som arbeidsgodtgjørelse til fiskerne, 44 prosent som overskudd til kapitaleierne mens 7 prosent av verdiskapingen går til ulike avgifter. I tillegg betales det skatt av lønn og overskudd til eierne, oppsummerer Nofima-forsker Silje Steinsbø.
Nordland og Møre og Romsdal har størst verdiskaping
De fem fylkene Nordland, Møre og Romsdal, Vestland, Finnmark og Troms står for størstedelen av verdiskapingen fra fiskeriene. Nordland og Møre og Romsdal er størst med 4,3 milliarder hver i verdiskaping. Vestland, Finnmark og Troms følger etter.
– Disse fylkene sto for 85 prosent av fiskerienes verdiskaping, som skapes gjennom fiske og gjennom innkjøp av varer og tjenester, sier Silje Steinsbø.
Fiskeflåten og dens leverandører betalte til sammen 5,4 milliarder kroner i skatt i 2023. Av dette kom 1,35 milliarder fra selskapsskatt, mens resten var personskatt fra ansatte.
Rapporten viser også til at eksportverdien av norsk villfanget fisk økte med 8,5 prosent fra 2022 til 2023, fra 40,7 til 44 milliarder kroner, en økning som også har tilsvarende stor betydning for ringvirkningene.
– Rapporten viser at fiskerinæringen fortsatt er en bærebjelke i mange kystsamfunn. Den skaper store verdier og arbeidsplasser, ikke bare for fiskerne, men også for mange andre næringer langs kysten, sier Audun Iversen.
Nøkkelord
Kontakter
Audun IversenForsker
Tel:+47 900 40 615audun.iversen@nofima.noSilje SteinsbøNofima AS
Tel:+47 77 62 90 29Tel:+47 91 84 64 54Silje.Steinsbo@Nofima.noBilder

Lenker
Nofima er et ledende næringsrettet forskningsinstitutt som driver forskning og utvikling for akvakulturnæringen, fiskerinæringen og matindustrien.
Vi leverer internasjonalt anerkjent forskning og løsninger som gir næringslivet konkurransefortrinn langs hele verdikjeden.
Nofima AS har hovedkontor i Tromsø, og forskningsvirksomhet i Bergen, Stavanger, Sunndalsøra, Tromsø og på Ås.
Instituttet ble etablert 1. januar 2008 og har om lag 390 ansatte
Følg pressemeldinger fra Nofima
Registrer deg med din e-postadresse under for å få de nyeste sakene fra Nofima på e-post fortløpende. Du kan melde deg av når som helst.
Siste pressemeldinger fra Nofima
Skit inn, skit ut sier pukkellaksforsker22.8.2025 07:00:00 CEST | Pressemelding
Det myldrer av pukkellaks i elver i Troms og Finnmark. Folk klarer ikke å håndtere mengden, og da blir kvaliteten fort dårlig, hevder pukkellakseforsker i Nofima.
38 millioner daglige måltider sjømat ignorert: - Store hull i matberedskapen15.8.2025 08:48:11 CEST | Pressemelding
Hver dag produserer og eksporterer Norge 38 millioner måltider med sjømat. Likevel er sjømat og sjømatproduksjon så vidt nevnt i analyser av matberedskapen i landet. Et paradoks fire tunge forskningsmiljø nå skal belyse grundig.
Matfaglig kompetanse gir lokalmaten kraft og styrker beredskapen11.8.2025 09:11:09 CEST | Kronikk
Norsk matberedskap krever mer enn lager og råvarer – det handler om kunnskapen som gir ferske råvarer holdbarhet, kvalitet og verdi. Uten folk med fagkompetanse står både produksjon og beredskap svakere.
Scientists create healthy salmon feed from polluting CO₂30.6.2025 10:36:26 CEST | Press release
Polluting CO₂ is turned into nutritious feed for farmed salmon. Science fiction? Absolutely not. All it takes are three innovative research environments, a visionary actor in the heavy metal industry, and large quantities of microalgae.
“Doktor tare” kan bidra til å lage trygge porsjonstørrelser på tareprodukter27.6.2025 07:00:00 CEST | Pressemelding
Hils på «Doktor tare» – Randi Sund. Gjennom arbeidet med sin ferske PhD har hun ervervet kunnskap som kan hjelpe både produsenter, matindustri og forbrukere til å velge trygge størrelser på porsjoner av tare.
I vårt presserom finner du alle våre siste pressemeldinger, kontaktpersoner, bilder, dokumenter og annen relevant informasjon om oss.
Besøk vårt presserom